Er du ikke interessert i reisebrevet, så se heller på dette:
- Båthavnene i Albania?
- Tipsene før du seiler inn i Albania?
- Filmen vår om seiling langs Albanias kyst
Sarande
Første havn utenfor EU siden Norge. Ble kalt opp tidlig av vakthavende på VHF16 på albansk. Samtalen ble hyggelig etter at vi svarte på engelsk og fikk beskjed om å legge oss ett bestemt sted. På avstand ser alt likt ut. Det er ingen marina eller opplagt havn å gå inn til. Ikke engang kartplotteren kunne fortelle oss skikkelig hvor vi skulle selv med oppdaterte kart, heller ikke Imrays pilot bøker. Kun breddegrad.no! J. Det er bare land med blokker å se. Vi hadde tatt kontakt med en albansk agent som skulle hjelpe oss med checkin i landet. Man kan kanskje klare dette selv, men det skal visst være en tolmodighetsprøve. I «port of call» i Patras, Hellas brukte vi 10 lange timer på å bli klarert, båt og mannskap. Så vi orket ikke tanken på hvordan det skulle blitt her.
Fordelen med agenten var at han stod på brygga og viste oss hvor vi skulle ligge og tok imot fortøyningene. Havneopphold og checkin i Albania kostet oss 50 Euro cash. Det var godt å ikke ha noe med myndighetene å gjøre. Vår agent fikset alt. Havnen har ingen molo, så det er en del rykk og napp i fortøyningene. Men det roer seg godt ned når sola går ned. Litt strøm og litt vann var tilgjengelig på brygga.
Det var noen moringstau, men havnen var ganske full, så flere båter lå med anker ut (greek style) og fortøyninger i land. Vi lå alongside den store betongbrygga med masse fendre. Dagen etter så vi at fortøyningstauet vårt for aktre brest var filt 50% av mot den skarpe betongkanten.
Dette er en populær havn, det er en kort seilas over fra Corfu, og du checker ut av EU, slik at du kan komme tilbake til Hellas og EU og ha nye 18 mnd seiltid for båten din, og nye 3 mnd for personell som ikke bor i et EU land.
Havnen er ikke bygd for mange fritidsbåter, og hvis det fortsatt øker i populæritet kommer til å bli trangt her. Vi lå her i rolig vind fra nord, men i sterk sørlig vind kan det bli ganske ukomfertabelt uten noe molo.
Sarande er også en populær turistplass, særlig for polakker. Vi hadde tenkt å dykke på det tyske krigsskipet som ble senket her under 2. verdenskrig. Det ligger rett utenfor havnen, men nye oppdaterte «dive-locations» fra myndighetene hadde utelatt det området nå, så det var ikke lengere lov å dykke på det. Og det var det som var av interesse under vann her.
Agenten hadde også en liste med sightseeing, og vi tok en flott bil med egen sjåfør inn til Blue Eye.
Byen Sarande, er en ganske typisk turistby langs sjøen. Mange strender og resturanter. Hvor all betaling er i Euro. Albania ble godkjent som EU-kandidat i 2011, og søkte EU-medlemskap i 2014.
Men med «Brexit» og alt som foregår ellers i EU kan det nok ta litt tid.
Vlora
40 Euro for havneplass, 42 Euro for checkin i byen. Havnemyndighetene og Customs holder til i samme rom, praktisk! Mens han ene tar VISA kort, og han andre kun cash. Utgiftene ble uansett 82 Euro, for èn natt.
Dette er den eneste marina i Albania, bygd i samarbeid med italia. Italia parluerer farvannet. En italiensk rib med 6 morske uniformerte italienske menn kjørte fort rett inntil oss på vei inn i Orikum marina. De sa ingenting, så nok bare på flagget og båtnavnet. Og vips så dro de videre i sine 40 knop.
Marinaen ligger litt logistisk dårlig til, vi måtte seile inn hele bukta som tar oss 1-2 timer, som betyr 1-2 timer ut igjen senere. Og avstanden til neste havn mot nord er Durres som ligger ca. 60 NM unna, så hver time man kan spare gjelder. Det skal være mulig å ankre noen steder på vestkysten i bukta. Men vi var litt usikre på om vi kunne dra dit, da vår «lapp» så at vi skulle til Vlora. Ankerbukta lå uansett ganske nærme marinaen i nautiske mil…
Orikum var en ganske ny og fin marina. Personell stod å tok imot båten og gav oss moringstauet. Marinaen ligger bak 2 moloer, så det er komplett beskyttelse for sjø her inne. Perfekt. Strøm i noen timer tilgjengelig på brygga sammen med vann. Wifi signaler ut i båten, men noe treigt nett. Byen med 5000 innbyggere ligger kun 15 min gange unna med noen resturanter.
Durres
Dette er en skikkelig industrihavn. Vi fikk lagt oss bak taubåtene foran de store kranene. En agent kom ombord og vi fylte ut alt det nødvendige papirarbeidet. Agenten skulle ha 75 Euro. Da vi seilte inn til Albania tenkte vi at vi ikke kom til å bruke så mye penger, men nå har vi brukt opp alt av euro i et land som ofisielt ikke bruker euro. Forklarte dette pent til vår agent, som rykker litt i øyekroken, ler litt lavt og sier monotont; This is a small problem for me, and a big problem for you. Også ler han igjen.
En svensk båt som lå foran oss i havnen inviterte oss på en båtdrink (GT), som vi avslo med en gang. Jeg liker ikke å skylde penger, og særlig ikke til en albaner, i Albania. Vi gikk rett i land og mot den ene minibanken som gir valg mellom albanske LEK eller Euro. Med 500 Euro i lomma var pulsen lav igjen, så lav den blir i en storby med litt for mye kontanter i lomma.
Tilbake i båten er agenten vår fornøyd og det er god stemmning. Matbutikkene er inspirert av Italia. Så vi fylte opp båten med fersk pasta, oliven og andre godsaker. Byen Durres er en storby, med endelang strandpromonade full av cafeer og resturanter hele veien.
Vi møtte ett kanadisk par som hadde kjøpt seg en seilbåt i italia som de seilte litt og litt hver sesong i middelhavet, før de reise tilbake til Canada for å jobbe igjen. De seilte så langt de kom på 6 uker, la båten i en skikkelig vinterhavn og fly hjem igjen. Genialt og kostbart. Nå hadde de seilt rett fra Kroatia og hit, la til på denne instrustrihavnen og spurte oss; «This is the ghetto man, it is safe here?!» Så lenge du ikke går å spiller poker uten nok penger, ikke kjøper dop og kvinner og ikke drikker deg «full som en nordmann i helgene», holder deg til hovedgatene, yter respekt og ydmykhet til alle trinnene i samfunnet, ja da. Da er det trygt og fint. Som også har vært våre spilleregler på vår reise jorda rundt.
Shejing
Dette er siste havn i Albania. Liten fiskeby som er ganske full av turister fra Kosovo på sommeren. Byen er ganske full av turister på sommeren, så strendene og den veldig lange strandpromonaden er ganske stappet med mennesker. Mens vi var ute å gikk så vi at de svenske seilerne var på vei inn mot havnen, de hadde gått dagen etter oss, i hard vind (10-14 ms) fra nord. Noen private vannscootere lå på stranden, som vi fint kunne leie av gutten på 12 år. Han skulle ha 50 euro kontant for 30 minutter på vannet. Han skal ha for kremmerånden. De svenske seilerne får komme seg inn i havnen uten vår vannscooterhjelp.
Resturantene er kjempebilllge, nesten litt for billige syns vi. 2 x 3 retters middag av god kvalitet med hvite duker på bordet (det er ikke ofte vi er på steder med hvite duker, hverken i Oslo eller noen steder i verden), noen øl og cola for 16 euro totalt. Med wifi. Og maten? Kjøtt fra den helstekte sauen på spyd ved inngangen til resturanten. Mørere sauekjøtt skal du lete lenge etter. Perfekt.
Morsommme var at kelneren, hadde aldri hatt en norsk, eller skandinavisk gjest før. Menyene stod på albansk, og ingenting på engelsk. Men kelneren var rå i engelsk så en stor bestilling fikk vi til.
Har du fått med deg resten av det vi har om Albania?
Sjekk disse:
- Båthavnene i Albania?
- Tipsene før du seiler inn i Albania?
- Filmen vår om seiling langs Albanias kyst: