Lite visste vi om Korsika før vi dro, men folk vi møtt på tur har fortalt oss at Korsika har flott natur, høye fjell og klart blått vann. Seile her skal visst være en drøm. Det kom til å vise seg at vi var enige i dette. Naturen er fantastisk. Du ligger til anker i en bukt med så klart vann at du kan se bunn 15 meter ned, solen varmer og du ser opp mot det grønne landskapet som går over i fjell med snø på toppen. Dette er livet tenker du, samtidig som du føler at dette har du sett før… det kan minne litt om Nord Norge. Her er det muligheter til å gå turer i fjellene, i vakker natur, det er grønt og luften er frisk. Opp langs åsene finner du små landsbyer, gamle hus og vennlige mennesker. Korsika tilhører Frankrike, men dem ligger nærmer Italia og befolkningen her sier at dem har mer til felles med italienere enn franskmenn. Dem har også et eget språk som ligner mer på Italiensk. For eksempel så sier man Bonjourno, istedet for Bonjour.
Her kommer vår reise på Korsika fra nord, langs hele vestkysten til sør med siste stopp i Bonifacio.
Vårt første syn av Korsika var fra langt utpå havet mitt på natten. Da så vi et fyr som lyste og dit skulle vi. Vi hadde stø kurs og timene kom og gikk. Tidlig morgen var vi fremme og kunne kaste anker ned i det klare vannet og bare nyte stunden. Byen heter Calvi og er en liten by men som har det meste du trenger. Vi ble her noen netter og fikk da mulighet til å gå flotte turer opp til dette fyrer vi så når vi seilte over. Byen som så mange andre byer langs kysten har en borg som i alle århundrene har beskyttet byen mot røvere og banditter. Calvi er en koselig by med både restauranter og barer rundt havnområdet, en lang fin by-strand som var en perfekt plass å spise litt medbragt lunsj på. Livet er herlig og på topp tenker vi, også snakker vi med en fransk familie som hadde et stort «sommer-hus/slott» litt utenfor Calvi sentrum. Her pleide hele familien å være i 3 mnd hvert år. April, mai og juni før sesongen og alle turistene kom i Juli og august. Noen har det bedre, men vi har det fortsatt fint.
Langs hele vest kysten ligger det bukter som har gode ankrings muligheter og vi ankret oss nedover kysten til neste by som heter Ajaccio. Detter er hovedbyen på Korsika. Vi ligger nå i havn i gammelbyen og har kort gå-avstand til det meste å se her. Gamle hus og bygninger, by strand, marked på torget der lokale varer selges, restauranter og barer langs kaia, museum og shopping for de som er interessert i det. Vi ble liggende her i noen dager mens vind og bølger skulle avta og for å være turister. Vinden rett fra vest skaper en del sjø på hele vestkysten, og det er nok turens største bølger vi har hatt her. Kim mener vi hoppet med hele båten i en hard kryss mot vinden på vei nedover mens vi tok bølgene på skrå, sannsynligvis gjorde vi nok ikke det, men at kjølen var synlig er vi ikke tvil om. Greit med bølger og vind, etappene var som regel ikke lengre enn 6-10 timer av gangen.
Korsika er kjent for å ha svingete og utfordrende veier pga landskapet . Det går tog fra Ajaccio til andre deler av øya og nysgjerrige som vi er tok vi et tog opp til Corte som ligger midt i landet, bare for å se. Disse togturene er også kjent for å kjøre gjennom flott landskap på svingete skinner over bratte fjell, over elver og ned i daler. Sakte men sikkert gikk toget oppover og oppover, forbi små landsbyer i fjellskråninger hvor vi tilslutt kom frem til Corte. En liten by med gamle hus, trange gater av brostein, duftende godt av nybakt brød og herlig atmosfære og en borg som er bygt oppå en fjelltopp med utsikt over hele dalen. Her koste vi oss i solen.
Så kanskje vi skal nevne noe om mer om å seile på Korsika? Vi kom fra et område Golf de lion som det ofte blåser en god del for mye for at det skal være koselig og gøy og seile. På korsika er vinden ok men det kommer noen voldsomme bølger inn som er høye som hus og dem er ikke like morsomme og slåss mot. Vi ble fortalt at våren er litt strengere på vind, mens i turistsesongen er det fløte-seiling som gjelder. Andre dager kan det være helt speilblankt og vindstille. Så her er det å velge sine dager der du har god vind og passe bølger. Langs hele kysten så vi 1000 vis av små flytende ting som lignet veldig på portugisisk krigsskip. Har ikke hørt om dem i middelhavet før, og så mange da… Dette måtte selvfølgelig undersøkes nærmere så en rolig dag på sjøen fant vi frem håven for å prøve fange en. Til slutt etter mange om og men så fikk vi en i bøtta. Det viste seg å være «gone by the wind-manet», en som er ganske lik portugisisk krigsskip. Den er ikke farlig så da er det håp for en lang og fin badesesong.
Siste sted vi var innom på Korsika var byen Bonifacia. Innseilingen til byen var mellom høye klipper i klart vann. Havnen ligger trygg og fin i all slags vær og midt i restaurant og utelivsgata. Går man forbi dette og følger trapper opp så kommer man til gamle byen som er bygd oppå de stup bratte klippene omringet av en borg. For en utsikt, her kunne du se helt over til Sardinene. Det blåste kraftig den ene dagen vi var der og da slog bølgene inn i klippene. Det fantes mange stier og trapper man kunde gå rundt på området, både kortere og lange. Vi møtte en annen norsk båt Leikaren med Turid og Helge. Det ble en koselig kveld med middag og vin og masse gode historier og latter. God tur videre til dere. Bonifacia var nok den byen som gav mest inntrykk, og vi kunne tenkte oss å dra hit på bil eller motorsykkel igjen. Byen var full av venner som hadde 1 uke eller 2 på motorsykkelen for å kjøre rundt på hele øya. Det hadde vi også lyst til!
Etter 2 dager i Bonifacia havn følte vi at nå var det på tide å forlate Frankrike og fortsette vår reise til Italia, som kun lå 20 NM sør, med meldt 8 m/s fra vest, som blir til 14 m/s gjennom sundet gav frisk seiling ut av landet.
