Vi har seilt gjennom Montenegro! Et skikkelig fint land som nesten kan minne om Norge. Fjorder og grønt.
På vei inn til landet Montenegro var det ikke tollvesenet eller politiet som stoppet oss. Det var en glad mann på vannscooter. Han ville ingenting annet enn å vise oss at han hadde en vannscooter 🙂
I Montenegro trenger man en seilertillatelse for å seile rundt. Denne tillatelsen fås i nærheten av Custom, ved Port of Entry i Bar. Her var det voldsomt fokus på 3. party insurance. Siden vi har full kasko via danske Pantaenius, med dansk tekst hvor det står «ansvarsforsikring». Brukte vi en god stund på å overbevise at man ikke har kasko uten å ha ansvarsforsikring… Uansett, båtforsikringspapirene burde være på engelsk.
Problemet er at du får ikke checket inn hos Port Police uten å ha seiletillatelsen fra myndighetene. Og du får ikke forlate Port Police brygga uten å være godkjent, så her gjelder det å ha sakene på stell! Og ingen marina tar deg heller imot uten godkjenningen fra Port Police og myndighetene.
Etter å ha sjekket inn i landet var vi frie til å gjøre hva vi ville, og det naturlige var å dra inn i marinaen som ligger like ved. Men vi er blitt så lei havner og marinaer. Det er kjedelig å ligge så trangt, med båter overalt og mennesker som prater og bråker (satt litt på spissen), så vi motorseilte på kvelden opp til UVALA CANJ. En nesten perfekt liten ankerbukt.
Klart stille vann!
Dette er grunnen til at vi seiler. Perfekt.
Det ble også tid til å prøve oss på jeger-bens harpun.
Sånn ser det ut med masse fisker da vi er i vannet uten harpunen.
Slik ser det ut når harpunen er i vannet. Alle er borte. Tilogmed kråkebollene er skeptiske.
Harpunmannen, uten fangst.
Dette er en bukt uten hotell eller bilvei. Den var helt tom og stille da vi kom hit. Neste dag rundt 09:00 kom første tripper-boat full av badeturister. Fra og være en liten idyllisk nesten hemmelig bukt, er den nå totalforandret og støyete!
Det fylles fort opp på stranda.
Alltid plass til ên til.
Det positive er at alle forsvant litt før solen gikk ned. Så lå vi igjen alene i bukta.
Sveti Stefan, Montenegro
Endelig var man ved Montenegro`s hovedattraksjon.
Øya er nå privat, og inneholder et hotell som har rom priser som starter på 10,000 KR.
Til anker over natten like ved, gratis og nesten like fint.
Klart klart vann.
Stive priser på solsenger. Det nye ( for oss iallefall ) var prisforskjellene på hvilken rad du lå mot vannet.
Sveti Stefan, som nå er privat eid av russere og serbere. Solsengene på stranden koster 60 Euro, pr solseng. Sjekk dette mystiske hotellet på nettet https://www.aman.com/resorts/aman-sveti-stefan
Området rundt Kotor, Montenegro
Timelapse-mannen gjør seg klar for enda en timelapse.
Minner nesten om Nærøy-fjorden i Norge.
Kotor by, Montenegro
Perast, Montenegro
Cetinje, Montenegro
Zipline
Det der er ett falskt smil. En ting er å betale for å få lov til å være med. En annen ting er å stå klar til å hookes på. Ingen vei tilbake nå.
Gorazda, Montenegro
Skummelt og spennende slott.
Helt øde, og like skummelt!
https://en.wikipedia.org/wiki/Fort_Gorazda
Ser du økse-mannen stå der i annen etasje?
Jo nærmere vi gikk denne trappen ned, jo høyere ble det av en lyd som minner om fresing. Skikkelig ekkelt. Vi så for oss en slange eller enda verre ting. Det var litt synd, for dette var et stort spøkelses-slott, som vi ikke turte utforske!
Budva, Montenegro
