Port Napoleon til Toulon.

Etter en ganske lang reise fra Oslo til lillestrøm med mammas bil, mormors bil til gardermoen, fly til paris, 12 timers nattbuss til marseille, lokalbuss til martingues med ett bytte underveis, ny lokalbuss til port de bouc og så gå i 30 minutter til havna var vi endelig i båten i Port Napoleon. Havnen ligger ikke akkurat kollektivvennlig til kan man si. Men trøsten var at vi sansynligvis aldri skulle ta disse bussene igjen.

Seiling til Korsika i Middelhavet (10)

Seiling til Korsika i Middelhavet (11)

Båten brukte vi to uker på å gjøre i stand, med alt det inneholder. Og vips så fant vi vårt værvindu og bestilte kran for å sette ut båten. Spennende å se hvordan 6,3 tonn fullastet båt bare flyttes rundt på en stor henger og sjøsettes som det skulle vært en jolle. Men i denne havnen er 36 fot fort en jolle sammenlignet med de store gutta med sine skip.

Seiling til Korsika i Middelhavet (9)

Sjøsatt i hissige 12m/s fra nord, og plutselig så var man sjømann igjen etter 4mnd på land! Stybord er grønn høyre, og hvordan var disse revene i seilet igjen? Alt kom fort tilbake, kanskje litt for fort. Men båtlivet skal vel være det beste livet? Du verden som vi skifter mening om det svaret ofte…

Første kamp. Brygga

Vi skulle handle inn mat på den lokale matbutikken, men klarte nesten ikke å legge til i den lokale havnen. Det var så sterk vind fra nord at straks vi kom langs brygga så var båten godt på vei ut igjen, det hjelper heller ikke at plassen vi skal inn på er litt av en lukeparkering og engetlig krever litt «ferge-manøver». Da vi endelig klarte å komme oss inntil brygga, blottet for selvtillit på 3 forsøk kjøpte vi 2 handlevogner fulle av mat og drikke for de neste ukene. Vi prøver å spise lunsj i båten før avreise, men båten ligger sidelangs med 20 grader krening pga av vinden, så den lange franske baguetten ble spist som ett first price rundstykke fra euroshopper, fort og gæli. Bryggeuhygget er over.

Seiling til Korsika i Middelhavet (8)

Andre kamp. Seilene

Da vi var ferdige og hadde gått ut av kanalen for motor, heiste vi forseilet vårt, og gikk en god kraftig kurs sørover. Dette var første seiltur i år, så vi var litt ruste på rutinene våre så vi hadde tredd forseilskjøtene på innsiden av wirene til masten, og oppdaget det etter at vi hadde satt seil. Vi bestemte oss for å tre det på nytt igjen uten å ta inn seilet. Straks tauet gikk av vinsjen så føyk alt tau og seil rest vest! Tauene krøllet seg sammen i den sterke vinden, og seilet stod å blafret som bare det. Vi prøver å berge seilet ved å rulle det inn på rulla, men tauet ryker av. Kim løper opp på dekk og løsner fallet til forseilet og drar det ned for hånd, men det blåser så mye at hele seilet ønsker å dra til havs. Etter en kamp på fordekket, med tauene piskende på hode og rygg, klarer vi å få ned seilet gjennom vinduet i lugaren foran.Revelinen for forseilet var også berget, men denne jobben krever litt rolig sjø for å ordne igjen. Andre kamp for dagen er over.

Seiling til Korsika i Middelhavet (7)

Tredje kamp. Surfingen

Vi startet motoren og gikk sørover en liten time, vi hadde en to timers tur til plan A, som var en liten ankerplass med beskyttelse fra Nord. Akkurat da vi hadde klart å hvile ut litt etter å ha berget seil og tauverk så dør motoren. Bølgene er 1-2 meter høye og kommer med korte intervaller. Vindkastene er på 19 meter pr sekund, og vi ser at selv om motoren ikke går, har vi fortsatt 6 knop fart sørover. Siden sjøen er så urolig klarer vi ikke å komme oss opp i vindøyet for å heise storseilet, så det ender med at Camillia tar roret og surfer av gårde på bølgene. Her handler det om å få bølgene rett inn bakfra så båten ikke blir slengt rundt og med all den rullingen det medfører.
Vi klarer ikke å komme oss inn til plan A ankerplassen, for det krever at vi går oppover nordover et lite stykke, og uten storseil eller motor er dette helt umulig. Vi surfer videre i 6 knop sørover. Plan B er å seile videre 3-4 timer til neste ankerplass. Nå var det tid til å fikse motoren.

Seiling til Korsika i Middelhavet (6)

Fjerde kamp. Motoren

Det å gå ned i båten i disse bølgene er noe jeg prøver å unnvike. Legg på litt tenking og mekking, bland det med litt diesel så blir det så uhyggelig det kan bli. Det å spenne fast bein i vegger, albuen i dørken og verktøy en den andre hånden, mens jeg angrer på at jeg ikke tok maskinmester skolen så denne feilen kunne bli rettet op 3 minutter, men må stå å klø meg i hodet i timer før jeg kanskje løser det…
Teksten under er for de spesielt interesserte, eller dere som har en båt med motor. Har du en båt med motor er det ingen vei utenom. Trøst deg med at du kan sitte tørr og varm på kontoret å lese om en stresset manns opplevelse av motorstopp.
For dere andre så kan dere fint hoppe over det, og bare nyte det fine båtlivet som passasjer eller dags-crew og ta å scroll over dette uhyggelige temaet.

Jeg åpner lufteskruen på diesel-for filteret, pumper litt med den manuelle dieselpumpen. Det kommer ingen diesel. Jeg åpner opp for filteret som er fullt av diesel, og selve filteret ser også bra ut.
Begge filtrene var byttet i november og båten har nesten ikke blitt brukt etter det. Jeg blir litt i tvil om det er noe jeg ikke ser i filtrene så jeg bytter begge to nå. Prøver igjen å pumpe diesel inn til motoren via den manuelle pumpen. Ingenting skjer. Jeg har sikkert pumpet 100-200 ganger på den lille vippearmen på pumpen, og banner og lurer på hvorfor den ikke kan ta litt mer enn disse små 3 cm arbeidsrom på vippebryteren. Jeg demonterer for filteret igjen for å se om det ligger noe diesel i bunn der, alle skruene er tatt av men koppen sitter fast, skikkelig fast. Vakuum! Det er blitt bygd opp vakuum i for filteret! Dieselpumpen har virkelig prøvd å suge opp diesel, men det er tett før dette!
Jeg følger rørledningene fra tanken til motoren, hva er det som er feil? 90% av feilene ved motorstopp på en dieselmotor er mangel på diesel. Diesel må fram. Nivåmåleren i dieseltanken viser ¾ full. Kan måleren vise feil? Jeg starter dieselvarmeren vi har i båten, for å se om den begynner å varme. Gjør den det så har vi iallefall diesel på tanken. Den blåser kun kald luft (den krever enn oppstartstid på 3-5 minutter som jeg telte litt for fort i hodet!). Er vi virkelig tomme for diesel? Noen må isåfall ha tømt tanken vår iløpet av vinteren! Kan røret fra dieseltanken være blokkert? Jeg demonterer diesel-slangen til tanken og blåser luft inn med munnen. Jeg prøver å høre om det kommer bobler i tanken, men det bråker så mye der ute, og alle bølgene og rullingen gjør alt ganske vanskelig. Jeg hører ingen ting, men merker litt «boble-følelse» av luften jeg blåser inn. Men jeg må være sikker. Så jeg suger på slangen istedet for, og før jeg vet ordet av diesel, så har jeg munnen full av diesel! Spytter ut i posen jeg har med og spytter og spytter. Det smaker helt forferdelig. Jeg legger mange ark av tørkepapir i munnen for å trekke ut dieselen fra munnen. Før dette var jeg litt båtsyk, og dette gjorde det ikke noe bedre! Da dette skjer roper Camilla at det ligger an til kollisjonskurs ute. Det kommer et medium stort lasteskip (500 fot) som har en kurs som vi vil treffe om 15 min. Vi går kun sørover i 6 kn, og klarer ikke endre kurs så altfor mye uten å miste kontroll over båten. Vi får kontakt med lasteskipet over VHF på CH16, og klarer å få de til å endre sin kurs akkurat så vi unngår kollisjon. Camilla mente henne klarte å se om kapteinen hadde på seg t-skjorte istedet for skjorte, og det sier vel litt hvor nærme vi var lasteskipet!
Men, det kommer diesel fra tanken. Det er nå klart. Jeg blåser meg gjennom slangen som går fra tanken, gjennom vribryteren for tanken og ut til for filteret. Det er potte tett! Vribryteren kommer med ferdige pressede slanger så det går ikke å demontere slangene her (er ikke det litt dumt?!).
I motorrommet klarte jeg heller ikke å skru av slangen inn på diesel-for filteret. Løsningen ble å skjære av dieselslangene, kappe rørene og prøve å blåse luft mellom delene. Jeg er varm og svett og kjenner meg ganske uggen og kjenner jeg får de-ja-vu til militæret da jeg stod dypt nede i et maskinrom og fylte på olje på hovedmotoren i sterk kuling i Nord Norge. Jeg stod å fylte på, mens min kollega stod å kastet opp i krabbekokeren like ved.)
Alle slangene klarte jeg å blåse luft igjennom, uten vribryteren, den var helt tett. Jeg klarte å blåse i motsatt retning av dieselstrømmen, og fikk ut masse klin. Ved første øyekast så det ut som en tøyfille. Men ved nærmere inspeksjon var det hardpakket grums! Det var ikke noe tvil om at dette måtte være feilen. Hurtigkobling av slangene ved hjelp av plastskjøter og slangeklemmer utenom gjennom den vribryteren som forårsaket det hele. Som 90% av feilene skal være skal det nå være diesel til motoren, og jeg begynte å pumpe med den litt godt kjente manuelle dieselpumpen.
Jeg pumpet sikkert 200 ganger, for nå var det ikke noe diesel i verken rørene fra tanken, i for filteret, vannutskillerkoppen, eller fin filteret. Men det kom diesel tilslutt! Det var så gøy å se at det endelig kom diesel opp av lufteskruen på fin filteret! Da var det bare å be Camilla starte motoren, og den startet på første forsøk! Det å kappe av originale dieselslanger, fine tykke slanger med press koblinger er egentlig utenfor min komfort sone, men det er morsomt å se at man finner løsninger selv om man ikke har noe greie på ting egentlig. Men løser det. Kamp fire er over.

Vi gikk ut i meldt 13 meter pr sekund fra nord, gulf de lion, som er litt beryktet for hard seiling. Flere langturseilere vi har møtt her forteller om forbausende store bølger sammenlignet med hva de hadde møtt rundt om i verden. Middelhavet, en liten pytt i sammenligning med de store havene skal egentlig ikke by på så vanskelig seiling tror mange. Vinden var i realiteten på 15-16 meter pr sekund, og høyere i kastene. Det er ikke så vanskelig å seile under disse forholdene, men det er når det uventede skjer, når rutinene våre ikke sitter skikkelige. Det er første seiltur for året. Den første turen bør egentlig tas så man kan dra inn igjen for å fikse feilene rolig til ankers eller brygga. Ikke ute på sjøen. Det er nesten umulig, og kan være farlig.
For vår del var det flere enkeltstående feil, som «aldri» skjer samme dag, som skjedde.

Hva lærte vi av dette?

  • Gå ut i moderat vind, alltid, og iallefall på årets første seilas. Det tar litt tid å sette rutiner igjen.
  • Ha nok tau på furlex-rulla selv om seilet er helt ute. Ved harde belastninger så ryker knuten fort opp inne i rulla.
  • Noen dieselslanger med plastskjøter kan redde dagen.
  • Ha plan A, B og C klare. Vi brukte oss av plan B, plan C var å fortsette å surfe til bølgene og vinden gav seg, vi hadde nok sjø foran oss til å seile til Tunisia! Og så fikse feilene i roligere vær.

Normale mennesker

Normale mennesker gir opp etter disse turene, egentlig vi også. Men så kommer neste dag, vi seiler videre, alt stemmer, rutiner og god flyt. Vi ser delfiner og sjøfly. Legger oss til anker og ligger å ser på en haug småbarn som seiler med sine små katamaraner rundt oss, mens deres trener stresser de med å ikke seile på oss, noen vindsurfere hilser da de krysser forbi. Og titter ned i det klare blå vannet og ser fiskene tålmodig venter på mer oppvaskvann med matrester skal komme ut av den sorte mat-maskinen (vår båt sett fra fiskene ståsted). Og så går solen ned, og himmelen blir først rosa og så oransje.
Da er alt glemt, og vi vil seile for alltid.

Seiling til Korsika i Middelhavet (1)

Legg igjen en kommentar: