Kategori: reiseartikkel

I bøkene står det at det er minste høyde under broene på 3,5 meter. Så det er det vi baserer oss på. Det er det vår bimini, solcellepanel, det rustfrie stativet og antenner skal klare.

Vi tok toget fra Reims til Paris, kan jo nevne at toget gikk i ca 300-400 km/t for meg som bare har sittet på NBS slalåmtog oslo – bergen har det litt imponerende.

Tunneler for båter, grunne havner, og sol og sommer 🙂

Vi seiler inn i Begia, og det skal endelig smakes på skikkelig sjokolade. Landskapet begynner å bli spennende med Ardenne fjellkjeden.
Vi venter også besøk av Frilseth og Søberg.

Vi er ute av Tyskland, og folk snakker noe annet enn kun tysk. Vannet blir klarere og renere. Det blir flere elver og store innsjøer. Windsufringsbrettet tas frem, midt i europa! Det blir mye bading og sol. Vi tar ut batteriet av klokka ombord, og dagene kommer og går…

Det er varmt, kanskje litt for varmt. Men det begynner å bli plass i havnene, og vi har ikke sett en norsk båt siden Danmark.

Det begynner å bli varmere, og masten er tatt av. Plutselig må man stole på motoren, det er ikke bare å heise seil hvis det skulle skje noe… Kanskje man skulle tatt det brevkurset i sluseteknikk? Eller lært noe tysk?

Innseilingen til denne havnen er merket med 2 store ølflasker som viser veien inn, og vi tenker nå skal det bli fest.

Det var sterk vind fra nord, og vi satte fulle seil for å komme oss sørover før noe skjer.