Gå direkte til avsnittene
- Seilingsområder i Hellas
- Vær | Vind
- Havnene | Ankring
- Innsjekking med seilbåt
- Maten
- Reisebrevene fra Hellas
- Patras til Korinth Kanalen
- Filmene fra Hellas
Nå var det endelig seiling i Hellas, med fastlandet og det greske øyriket og vi var spente. Dette har vært målet vårt da vi seilte ut fra Oslo i Norge, og lenge har vi drømt oss bort i krystallklart vann, solen og maten. Endelig skulle vi være her. Vi har vært her mange ganger før, men ikke på sjøen i egen seilbåt. Dette må være toppen av frihet!
Seilingsområder i Hellas
Vi seilte i De joniske øyer, Kykladene, de Saroniske øyer, Gulf of Patras og Gulf of Korint. Vi lærte mye på denne tiden, og deler våre erfaringer fra våre 3 måneder på egen seilbåt i Hellas. Det må vel kunne kalles skikkelig Seiling i Hellas?
Bøker du burde skaffe deg FØR du drar på tur i Middelhavet:
Vær
Været, med tanke på sol og varme er fantastisk. Hellas har typisk middelhavsklima med mild, fuktig vinter og varm, tørre somrer. Vi tok oss selv i å ikke lure på om det kom til å bli bra vær neste dag, det var en selvfølge. Mai, juni, september og oktober synes vi er de beste tidene å besøke landet, spesielt når det gjelder seiling i Hellas. Passe varmt, litt mindre turister. Juli og august er høysesong og da de fleste besøker Hellas og da kan det bli skikkelig varmt og skygge er en nødvendighet. Vannet er fantastisk de fleste steder, både varmt, krystallklart og fint. Vannet var absolutt klarest ute på øyene i Kykladene. Noen steder i det joniske havet kan det være grumsete vann, ikke like koselig men fortsatt deilig temperatur. Noen dager hadde vi større bølger som klasket bra i siden og slo seg over sprayhooden, og der satt vi kliss våte. Men vi seilte jo i badebukse og bikini så solen tørket det bare opp igjen . Det er en av godene ved seiling i Hellas. Det hadde ikke skjedd i juni i Skagerrak.
Til Toppen
Vind
Hellas har noe vær mønstre som du bør kjenne til, de fleste «faste middelhavsseilere» ( de som seiler egen båt fast i hellas /middelhavet) har bestemte områder for hvilken måned de er ute å seiler. Det kan blåse mye i Hellas på sommeren. Meltemi er beryktet og vi fikk selv kjenne på den flere ganger. Det er sterk vedvarende vind fra nordlige retninger. Meltemi blåser fra Juni til september med sterkest periode juli og august. På det verste fikk vi beskjed om å forlate havnen pga at meltemien kom til å blåse rett inn i havnen og gjøre den ukoselig. Dette var en havn med molo mot nord, men også inngangen til havnen i nord. Det er ikke like gøy å forlate havn i mye vind, for så å legge seg på anker i mye vind. Når det er sagt så er vinden i Hellas varm og det gir en annen opplevelse en seiling hjemme i Norge på sommeren.
Nord-Hellas
Dette området fikk vi ikke mulighet å seile i denne gang men andre seilere sier at det er best å seile her i april til ut juni, før meltemi begynner.
Kykladene
Kykladene er et kjempefint seilområde og med moderat vindstyrke fra april til slutten av juni. Så da vi seilte inn til kykladene i Juli, møtte vi mange som var på vei ut av kykladene for nå var meltemi sesongen snart igang. Vi hadde aldri vært i kykladene før, så ut dit skulle vi uansett, 3 uker etterpå var vi på vei til de saroniske øyene. Vi ble lei vinden, det blåste hele tiden. Vi lå nesten hele tiden til anker, og syns det ikke er så gøy å sove i 16 m/s gjennom hele natten, i en til to uker i strekk!
De saroniske øyene og det joniske havet
var vinden moderat hele sesongen, men det er også her de fleste seilere seiler fra juni til august. Vinden blåser opp litt på dagtid, før vinden minker mye eller helt mot kvelden. Dette passer fint i trange ankerbukter.
-Utdrag for seiling i Hellas ved kykladene i Juli måned: Tidlig start, vi skulle komme oss bort fra dette forblåste sted og hadde nå en luke på 2 dager innen den hissige vinden skulle begynne blåse opp igjen. Det hadde da blåst 10-16 ms hele tiden i 10 dager (?!). Vi lå i en kjempestor bukt ved Poros, nord på øya og skulle nå seile til mindre vindfulle Hydra og Poros…
Havnene
Havnene er ofte billige, snittet lå på 10 euro pr dag, ofte mindre. Tilgangen på strøm og vann varierer stort fra sted til sted.Noen steder inngår det andre er det kun tilgjengelig visse tider på døgnet, mot en avgift. Kvaliteten varierer stort i havnene. Mange havner bruker moringer i vannet og det fungerte helt greit. Der det ikke er moringer eller båser bruker du ditt eget anker i baugen på vei inn.Det kan være litt vanskelig særlig i sterk vind, men etterhvert så får du kontroll på det også.
Trikset
Trikset vi brukte var å legge ut ankeret rett ut fra brygga ca. 4 båt lengder. Gå /bakk rolig innover mot brygga, men du hele tiden slipper ut ankerkjetting. Da båten er helt inne ved brygga, bremser du opp ved å sette motoren i gir forover. Få på akterfortøyningene, og så strammer du inn ankerkjettingen. Pass på å vite hvor mye kjetting du har, det er kjedelig å være 3 meter fra brygga og være tom for kjetting i baugen…Hvis det i løpet av dagen kommer inn mange som slipper ankret kan det bli litt overlapping. Det merker du først når nabobåten tar opp sitt anker og drar med ditt i samme sleng.
Marinaer har som regel høyere standard, men her betaler du også betydelig mer. Her er det ofte moringer og crew som står klare til å dirigerer deg på plass og hjelpe til hvis det ikke skulle gå helt som planlagt på vei inn i havnen.
Tipset
Tipset for å få plass i havnene i høysesong er å komme inn rundt kl 11-12. Da har mange dratt og det er før rushet av nye båter som kommer inn. Det er ikke så gøy å gå inn i en havn så tidlig på dagen, men vi benyttet dagen fort til å gjøre alle nødvendigheter (som fylle vann, diesel, diverse innkjøp). Vi passet på å utforske området på land med bil/MC/ATV som ofte var billig og lett tilgjengelig i havneområdet.
Ankring
Det er utrolig mange steder å ankre opp under seiling i Hellas. Vi ankret opp sikkert 90% av tiden vår. Det lengste båten lå på ankerplasser uten å være i havn var fire uker. Med jolle og motor var det aldri langt til land for restaurantbesøk, innkjøp og å være turist. Det var kun tomme vanntanker som stoppet oss fra å være ute lengre.
Mesteparten av vår ankring var i sand eller singel, ankeret satt som regel med engang, men vi pleide alltid å dykke ned på det å se at det har gravet seg ned, og at det ikke ligger på noe fremmedlegemer på havbunnen. Vårt anker var Rocna Vulcan anker på 20 KG med 85 meter kjetting i baugen. Det virker som om det er en felles enighet om maks 3 ganger dybden, men vi ønsket gjerne 4 og 5 ganger. Så da vinden dreide så havnet de fleste båter i rimelig avstand fra hverandre. Vannet var ofte klart, så det er lett å stå fremme i baugen og dirigere seilbåten til «anker-dropp» stedet. Vi satset hele tiden på å treffe sandbankene, og holde oss unna sjø gresset Posidonia som det også er forbudt å ankre opp i.
Var det nødvendig med så mye kjetting?
Ja, vi brukte mye kjetting (30 m ++) under disse forholdene:
- vi gikk inn i havnene som krever at du legger ut ankeret selv og bakker (rygger) inn til brygga.
- vi ankret opp i en bukt og trenger fortøyning til land.
- da vi kom til anker-bukter som var ganske fulle og vi måtte legge oss lengre ut på dypere vann. (dybde 15m +)
- da det var meldt mye vind (worst case var 5 m dybde med 45 meter kjetting)
Vi kan telle på hånden de gangen vi måtte bruke mer enn 50 meter, men da var vi også kjempeglade for å ha denne ekstra lengden på kjettingen. Problemet er at vår sving-omkrets blir så mye større da. Det kan bli tett i ankerbukta, og det skjedde flere ganger at noen ankret opp litt for nærme oss. Vi likte aldri at en charterbåt la seg nærme oss, men igjen, hvis bukta begynner å bli full… (blir en stor ankerbukt noengang full?)
Alene i ankerbukta?
Det er mulig å finne nesten tomme anker bukter i høysesong. Vi var ute ved kykladene i juli måned litt utenfor «charter-seilområdet», så lå vi ganske alene i anker-buktene. På disse områdene var også strendene ganske folketomme. Venner vi hadde på besøk, hadde aldri opplevd så folketomme strender i høysesong i Hellas før. Dette var fantastisk.
De populære seilområdene saroniske havet og det joniske havet er fulle av seilbåter i Juli og August. Vi seilte vi litt mer i kø , og det var litt trangt på ankerplassene. Da det begynte å bli trangt på ankerplassen virker det som at det er en norm at man legger fortøyning til land, slik at man ikke vil svaie. På den måten bli det plass til enda flere. Det tar litt lengre tid enn å kun hive ut ankeret, men etterhvert så fikk vi det til raskt. Vi er bare to personer ombord og oppgavene som gjerne skal skje samtidig er mange.
Posisjonene ombord under ankring med fortøyning til land er som følger:
- Ankeret må betjenes fra baugen så her låses det en mann.
- Skipper må bakke (rygge) båten mot land imens ankeret går ut i baugen.
- En fortøyningsansvarlig skal gjerne ha svømt i land med lange tau, funnet fortøyningspunkter i land, og svømmer mot båten med taustumpene.
- En som gjerne hadde på dykkemaske og var i vannet/på hekken for å se hvordan kysten er akkurat under båten da vi bakker (rygger) inn mot land med det sårbare roret først.
Men med trening så klarer vi alle postene alene. Trikset vi brukte var å svømme i land med tau først, og gjerne med dykkemaske (for å se hvor kråkebollene er) og svømmeføtter (for å svømme fortere). Ta med tauet tilbake mot båten, også sette ut anker og få feste, så bakke båten (rygge) mot tauet som flyter i vannet ved hjelp av en fender. Fenderen plukket vi opp med en båtshake og strammet inn tauet. Etter at vi fikk kontroll svømte vi i land med det andre tauet.
Innsjekking og utsjekking med egen seilbåt
Dette fungerer på samme måte som alle andre vestlige land i middelhavet. Men desverre ikke like effektivt. I Patras brukte vi en hel søndag på å klare å få lov til å være (person) og seile (seiltillatelse) i Hellas. Tipset må være at du må være forberedt på at det kan ta tid.
Dokumentene vi hadde med fra Norge var:
- Båtforsikringsbevis på Dansk og Engelsk (Pantenius)
- Båtførerbevis
- Eierdokumentene (A4 ark fra småbåtregisteret)
- VHF sertifikat
- Pass
Mat
Hellas og gode matopplevelser går hånd i hånd. Hellas har, som de fleste lender i området, en middelhavekultur innenfor matveien. Tomater, oliven, sjømat, oster står ofte på menyen, ofte til en rimelig pris. De fleste som har vært i Hellas har sikkert smakt gresk salat, moussaka, souvlaki, tzatziki, grillet ost, grillet sjømat eller dolmades. Er du glad i søtsaker er baklava en ting for deg. Kanskje det vil smake med en ouzo etter mat.
Grekerne spiser gjerne mat som dem har i sin nærhet. Under vann kan du finne en del kråkeboller eller sjøpiggsvin. Vi møtte et gresk par som viste oss hvordan og hvor du plukker kråkeballer selv og spiser dem. Kråkeboller har de siste 10 årene invadert kystene på mange plasser og det påvirker økosystemet i havet. Samtidig så regnes det som en delikatesse mange plasser. Så når du plukker og spiser disse får du smakt på en delikatesse samtidig som du hjelper økosystemet i havet (bitte bittelitt).
Grekerne
Grekerne er også litt mer frigjorte enn vi stive skandinaver. Vi ligger nesten alene i ankerbukta og nyter at det nesten en vindstille en periode. En mann svømmer mot båten vår. Det er en liten strand innerst i denne bukta, og denne mannen svømmer rett ut mot oss. Jaja, noen er vel mer nysgjerrig enn andre… Plutselig står han på det nederste trinnet på badestigen som ligger i vannet og roper «Hi» Og før jeg rekker å svare spør han om kan legge igjen badebuksen sin på båten vår. Han er på vei ut for å snorkle, og ville ikke svømme naken ut fra den familie stranden innerst i bukta. Badebuksen din, på vår båt? Og du skal bare skli ut videre ut på snorkel-tur? Hvorfor ikke, vi er så stive nordmenn så litt oppmykning trenger vi. Mannen hiver av seg badebuksen, en stor surfeshorts, klasker den over rekka på båten med ett splash og sier han kommer tilbake etterhvert. Så nordmenn som vi er så står jeg og Camilla å ser på hverandre, titter ned på den våte rennende badebuksen som nå ligger urørt på dekket.
Kulturkrasj
Vannet fra badebuksen renner nedover dekket, og Camilla lurer på om vi skal henge den opp til tørk. Jeg er usikker på hva normen sier her, han skal jo ta den på seg igjen under vann å svømme inn til stranden etterpå. Men jeg vet også at det aldri er koselig å ta på en våt badebukse. Vi henger den opp i biminien (sol-beskyttelsen vår), litt tause. Og ler en del. Imens drar vinden seg opp, og badebuksen drypper ikke lenger bare ned på dekket, men også inn i cockpit (setene ute i båten) der vi sitter. Vi sitter å venter på at en naken mann skal komme skliende langs båten og forlange badebuksen sin igjen. Hvor lenge han blir borte er ikke gått å si. Skal vi invitere på kaffe etterpå? Vi sitter og diskuterer hva vi bør gjøre, men det ender med at vi kun sitter stille og venter på han. Etter en god stund kommer han tilbake. Jeg er nede i båten, så Camilla går bak på båten og snakker med den nakne snorkelmannen. Hun får ett stort skjell (som Cecilia nå har fått) av snorkelmannen, sier takk og plukker ned badebuksen til snorkelmannen som akkurat begynner å bli tørr. «Thanks, see you later» sier han før han forsvinner. Igjen sitter vi og ler og finner ut at dette er en bra historie til senere.
Når du er i Hellas er det nesten vanskelig å ikke komme innom antikkens Hellas. Hellas har vært innom en del maktfordelinger, kriger og erobringer. Rundt om i Hellas finner du monumenter og ruiner som tar vare på den gresk historien.
Under vann
Nå vet du litt om hvordan det kan være over vann i Hellas. Liker du deg også i vannet så har du i hver fall kommet til rett plass. Her snakker vi blått, krystallklart vann. Fantastisk å seile i, du ser bunn når du ankrer opp og deilig å bade i. Temperaturen er perfekt på sommerstid og du kan derfor være uti vannet lenge om gangen. Er man en badeløve som oss og trives best med snorkel i munn kan du få sett ganske så mye. Koraller er det ikke så mye av men fisker er det nok av. Små og store fisker, nysgjerrige, redde fisker, fargerike fisker, noen skumle murener og blekkspruter var noe av det vi så under våre tre måneders seiling i Hellas.
Delfiner
Delfiner er det mye av i middelhavet, og spesielt i Hellas. Vi traff ofte på de under våre lengre seilaser hvor de lekte med båten vår mens vi seilte frem over. Det er ganske gøy å se hvordan de så enkelt svømmer fort av gård med så stor kontroll. Vi satte av og til vårt undervannskamera på en pinne som vi stakk under vann mens vi hadde besøk av delfiner, resultatet ble kjempebra, sjekk filmen i bunnen av artikkelen.
Skilpadder
En dag når vi lå til anker ser vi utover i bukta og lurer litt på hva er det som flyter litt lengre borte? Det kommer nærmere og nærmere og til slutt ser vi en stor skilpadde som svømmer mot båten. Skilpadden holder pusten i ca. 15 minutter av gangen. Så vi tok frem stoppeklokka for å ta tiden. Og det stemte hver gang, etter 14 minutter stod vi klare med kamera og speidet ut over vannet. Og den dukket opp hver gang. opp så ned og spise for å så komme opp igjen. Spennende!
Patras til Korinth Kanalen
Vi startet dagen tidlig. Denne innsjøen er nådeløs. Fra Patra (port of entry) skulle vi seile 5-6 m/s fra vest. På det høyeste hadde i 18 m/s i apperence på kryss. Det er ikke ofte det er kaldt ombord når vi seiler på lens, men med så sterk vind inn bakfra selv om vi seilte avgård i 8 knop ble det kaldt. Det var også vanskelig å jibbe den store genuaen i den sterke vinden, så den beste løsningen var å rulle den inn helt på den siden vi hadde den ute, legge over båten til ny hals, og rulle den ut igjen på ny «vind-side». Mens vi seiler nedover med vinden, kommer det en seilbåt mot oss. I fulle klær, sjøsprøyt og sprayhood. Stampene rett mot vinden uten seil og full motor, humpene sakte fremover i de krappe bølgene som utvilsomt gjorde det ganske vått ombord. Visste de ikke at vinden snur imorgen? Eller er det så viktig å komme frem tidlig.
Jeg mener at vi har tid, men etter å fått noen båtvenner rundt om her i middelhavet, skjønner jeg at tid dreier seg mer enn 1-3 år, og heller mot livsstil. Flere har båtene sine fast i middelhavet og seiler bit for bit gjennom vannet mens tiden ikke spiller noe rolle.
De seiler til sesongen er over, legger båten i en sikker havn, og forlater middelhavet for denne gangen. Noen til sine leiligheter i Spania eller Italia. Andre dra hjem til Norge for ski-sesongen. Det de ikke rekker å se i år, tar de neste år. På den måten holder man seg lenge nok i Norge (6 måneder) for å ha de norske godene som folketrygden og sikkerheten vi ellers tar så forgitt.
Men de er alle eldre, det er ingen som som har den livsstilen her som er 30 år som oss.
De fleste er førtidspensjonister, pensjonister, eller jobber i «peak-season» hjemme i Norge i vinterhalvåret.
Dette sitter jeg å tenker på 06:30 denne morgen. Vi starter tidlig for å komme oss ut av denne innsjøen før det igjen skal blåse ordentlig opp. Camilla kom opp med en kopp kaffe til meg. God varm kaffe passer fint tidlig på dagen. Vi skal prøve oss på 50 NM + Korinth kanalen idag. Vi har vært igjennom en del kanaler tidligere og vet det kan ta tid.
Se ( www.breddegrad.no/kanalveien-til-middelhavet ).
Og båtfolk, eller folk i båt har ikke tid. Har de ikke tid blir det fort stress. Blir det stress skjer alt mulig. På land ser man det nesten aldri, men på sjøen ser man alt. Og jeg tenker etterpå at det kanskje ikke er så rart av vi trives best alene i en bukt for anker…
Kaffen smaker surt, men det er en sur morgen. Jeg våknet av mye vind midt på natten, det var ikke meldt noe vind over natten, men store gusts kommer ned fra fjellene rundt. Hvorfor blir det ikke meldt noe vind?
Pocketgrip melder 1-2 m/s og vi seiler avgårde i 13 m/s i en liten fock. Genuaen ble byttes tidligere denne morgen. Det er den umeldte vinden som får skylden. Jeg savner en rulle til å dekket. En stor rull med genuaen på, og en mindre med den lille focken på. Så kunne vi sittet med paraplydrinkene og byttet på stort eller lite seil båten. Begge seilene er knallbra, under sine vindforhold. En stor genua rullet inn til en liten fock gir stor bus og mot umulig under kryssing.
Kaffen gjør meg uggen og jeg kaster resten av innholdet over bord. Det blåser friskt og vannet er urolig. Jeg tenker på dykking og prøver å se for meg hvordan det er på bunnen av havet akkurat her. Hvor stille og fredelig det er. Dydben er kom på 30 meter så det er ikke helt uvirkelig langt unna.
Men dykking og kaffe passer ikke sammen. Jeg spør Camilla om hvor faens vanskelig det skal være å lage en kopp med kaffe. Pulverkaffe og varmt vann. Ferskvann.
Vi har en saltvannskran ombord på kjøkkenet (byssa), og kvelden før fylte jeg opp kaffekoppen min med litt saltvann for å rense bunnen over natten. Camilla, så flink som henne er, vil ikke kaste bort ubrukt ferskvann. Så istedet for å sløse med å helle det ut, heller henne det salte vannet i kokekjelen sammen med annet ferskvann. (for hvem idiot fyller kaffekoppen sin med ferskvann ??!)
Resultatet er at jeg drikker en halv kopp saltvannskaffe. Kaffe blir aldri det samme igjen. Dagen er ødelagt.
Jeg får en ny rykende kaffe med 100% ferskvann. Kaffen står på teakbenken og ryker, og etter 10 minutter så er dagen fin igjen, mens jeg legger frem argumentene mine frem for påtalemyndighetene ombord ( Camilla ) at jeg ikke er avhengig av kaffe. Jeg bare liker å drikke kaffe 1 time etter at jeg har stått opp, en etter lunsj og en ved 14 tiden. De andre koppene tok jeg bare for å få med meg dags sladder ved kaffehjørnet. De siste var bare for å slippe å arbeide litt. Røykepausen er blitt byttet ut med kaffepausen. Det er alltid Ok med en kaffepause, og man er fredet for nye arbeidsoppgaver så lenge kaffekruset er hevet. Men det er iland, og ikke ombord i båten vår.
Her får jeg kun «blikket» ( du vet hvilket blikk jeg snakker om) hvis jeg sier, «nei, nå er det på tide med en kaffe», da regnet virkelig faller ned, eller da vinden virkelig drar seg opp. Og jeg skulle helst sitter nede lunt og godt med en liten kaffekopp med ferskvann.
Til Toppen