Seiling i Hellas

Gå direkte til avsnittene

• Seilingsområder i Hellas
• Vær |  Vind
• Havnene | Ankring
• Innsjekking med seilbåt
• Maten
• Reisebrevene fra Hellas
• Patras til Korinth Kanalen
• Filmene fra Hellas

Nå var det endelig seiling i Hellas, med fastlandet og det greske øyriket og vi var spente. Dette har vært målet vårt da vi seilte ut fra Oslo i Norge, og lenge har vi drømt oss bort i krystallklart vann, solen og maten. Endelig skulle vi være her. Vi har vært her mange ganger før, men ikke på sjøen i egen seilbåt. Dette må være toppen av frihet!

Seilingsområder i Hellas

Vi seilte i De joniske øyer, Kykladene, de Saroniske øyer, Gulf of Patras og Gulf of Korint. Vi lærte mye på denne tiden, og deler våre erfaringer fra våre 3 måneder på egen seilbåt i Hellas. Det må vel kunne kalles skikkelig Seiling i Hellas?

Bøker du burde skaffe deg FØR du drar på tur i Middelhavet:

Vær

Været, med tanke på sol og varme er fantastisk. Hellas har typisk middelhavsklima med mild, fuktig vinter og varm, tørre somrer. Vi tok oss selv i å ikke lure på om det kom til å  bli bra vær neste dag, det var en selvfølge. Mai, juni, september og oktober synes  vi er de beste tidene å besøke landet, spesielt når det gjelder seiling i Hellas. Passe varmt, litt mindre turister. Juli og august er høysesong og da de fleste besøker Hellas og da kan det bli skikkelig varmt og skygge er en nødvendighet. Vannet er fantastisk de fleste steder, både varmt, krystallklart og fint. Vannet var absolutt klarest ute på øyene i Kykladene. Noen steder i det joniske havet kan det være grumsete vann, ikke like koselig men fortsatt deilig temperatur. Noen dager hadde vi større bølger som klasket bra i siden og slo seg over sprayhooden, og der satt vi kliss våte. Men vi seilte jo i badebukse og bikini så solen tørket det bare opp igjen . Det er en av godene ved seiling i Hellas. Det hadde ikke skjedd i juni i Skagerrak.
Til Toppen

Vind

Hellas har noe vær mønstre som du bør kjenne til, de fleste «faste middelhavsseilere» ( de som seiler egen båt fast i hellas /middelhavet) har bestemte områder for hvilken måned de er ute å seiler. Det kan blåse mye i Hellas på sommeren. Meltemi er beryktet og vi fikk selv kjenne på den flere ganger. Det er sterk vedvarende vind fra nordlige retninger. Meltemi blåser fra Juni til september med sterkest periode juli og august. På det verste fikk vi beskjed om å forlate havnen pga at meltemien kom til å blåse rett inn i havnen og gjøre den ukoselig. Dette var en havn med molo mot nord, men også inngangen til havnen i nord. Det er ikke like gøy å forlate havn i mye vind, for så å legge seg på anker i mye vind. Når det er sagt så er vinden i Hellas varm og det gir en annen opplevelse en seiling hjemme i Norge på sommeren.

Nord-Hellas

Dette området fikk vi ikke mulighet å seile i denne gang men andre seilere sier at det er best å seile her i april til ut juni, før meltemi begynner.

Kykladene

Kykladene er et kjempefint seilområde og med moderat vindstyrke fra april til slutten av juni. Så da vi seilte inn til kykladene i Juli, møtte vi mange som var på vei ut av kykladene for nå var meltemi sesongen snart igang. Vi hadde aldri vært i kykladene før, så ut dit skulle vi uansett, 3 uker etterpå var vi på vei til de saroniske øyene. Vi ble lei vinden, det blåste hele tiden. Vi lå nesten hele tiden til anker, og syns det ikke er så gøy å sove i 16 m/s gjennom hele natten, i en til to uker i strekk!

De saroniske øyene og det joniske havet

var vinden moderat hele sesongen, men det er også her de fleste seilere seiler fra juni til august. Vinden blåser opp litt på dagtid, før vinden minker mye eller helt mot kvelden. Dette passer fint i trange ankerbukter.

-Utdrag for seiling i Hellas ved kykladene i Juli måned: Tidlig start, vi skulle komme oss bort fra dette forblåste sted og hadde nå en luke på 2 dager innen den hissige vinden skulle begynne blåse opp igjen. Det hadde da blåst 10-16 ms hele tiden i 10 dager (?!). Vi lå i en kjempestor bukt ved Poros, nord på øya og skulle nå seile til mindre vindfulle Hydra og Poros…

Til Toppen

Havnene

Havnene er ofte billige, snittet lå på 10 euro pr dag, ofte mindre. Tilgangen på strøm og vann varierer stort fra sted til sted.Noen steder inngår det andre er det kun tilgjengelig visse tider på døgnet, mot en avgift. Kvaliteten varierer stort i havnene. Mange havner bruker moringer i vannet og det fungerte helt greit. Der det ikke er moringer eller båser bruker du ditt eget anker i baugen på vei inn.Det kan være litt vanskelig særlig i sterk vind, men etterhvert så får du kontroll på det også.

Trikset

Trikset vi brukte var å legge ut ankeret rett ut fra brygga ca. 4 båt lengder. Gå /bakk rolig innover mot brygga, men du hele tiden slipper ut ankerkjetting. Da båten er helt inne ved brygga, bremser du opp ved å sette motoren i gir forover. Få på akterfortøyningene, og så strammer du inn ankerkjettingen. Pass på å vite hvor mye kjetting du har, det er kjedelig å være 3 meter fra brygga og være tom for kjetting i baugen…Hvis det i løpet av dagen kommer inn mange som slipper ankret kan det bli litt overlapping. Det merker du først når nabobåten tar opp sitt anker og drar med ditt i samme sleng.

Marinaer har som regel høyere standard, men her betaler du også betydelig mer. Her er det ofte moringer og crew som står klare til å dirigerer deg på plass og hjelpe til hvis det ikke skulle gå helt som planlagt  på vei inn i havnen.

Tipset

Tipset for å få plass i havnene i høysesong er å komme inn rundt kl 11-12. Da har mange dratt og det er før rushet av nye båter som kommer inn. Det er ikke så gøy å gå inn i en havn så tidlig på dagen, men vi benyttet dagen fort til å gjøre alle nødvendigheter (som fylle vann, diesel, diverse innkjøp). Vi passet på å utforske området på land med bil/MC/ATV som ofte var billig og lett tilgjengelig i havneområdet.

Til Toppen

Ankring

Det er utrolig mange steder å ankre opp under seiling i Hellas. Vi ankret opp sikkert 90% av tiden vår. Det lengste båten lå på ankerplasser uten å være i havn var fire uker. Med jolle og motor var det aldri langt til land for restaurantbesøk, innkjøp og å være turist. Det var kun tomme vanntanker som stoppet oss fra å være ute lengre.

Mesteparten av vår ankring var i sand eller singel, ankeret satt som regel med engang, men vi pleide alltid å dykke ned på det å se at det har gravet seg ned, og at det ikke ligger på noe fremmedlegemer på havbunnen. Vårt anker var Rocna Vulcan anker på 20 KG med 85 meter kjetting i baugen. Det virker som om det er en felles enighet om maks 3 ganger dybden, men vi ønsket gjerne 4 og 5 ganger. Så da vinden dreide så havnet de fleste båter i rimelig avstand fra hverandre. Vannet var ofte klart, så det er lett å stå fremme i baugen og dirigere seilbåten til «anker-dropp» stedet. Vi satset hele tiden på å treffe sandbankene, og holde oss unna sjø gresset Posidonia som det også er forbudt å ankre opp i.

Var det nødvendig med så mye kjetting?

Ja, vi brukte mye kjetting (30 m ++) under disse forholdene:

• vi gikk inn i havnene som krever at du legger ut ankeret selv og bakker (rygger) inn til brygga.
• vi ankret opp i en bukt og trenger fortøyning til land.
• da vi kom til anker-bukter som var ganske fulle og vi måtte legge oss lengre ut på dypere vann. (dybde 15m +)
• da det var meldt mye vind (worst case var 5 m dybde med 45 meter kjetting)

Vi kan telle på hånden de gangen vi måtte bruke mer enn 50 meter, men da var vi også kjempeglade for å ha denne ekstra lengden på kjettingen. Problemet er at vår sving-omkrets  blir så mye større da. Det kan bli tett i ankerbukta, og det skjedde flere ganger at noen ankret opp litt for nærme oss. Vi likte aldri at en charterbåt la seg nærme oss, men igjen, hvis bukta begynner å bli full… (blir en stor ankerbukt noengang full?)

Alene i ankerbukta?

Det er mulig å finne nesten tomme anker bukter i høysesong. Vi var ute ved kykladene i juli måned litt utenfor «charter-seilområdet», så lå vi ganske alene i anker-buktene. På disse områdene var også strendene ganske folketomme. Venner vi hadde på besøk, hadde aldri opplevd så folketomme strender i høysesong i Hellas før. Dette var fantastisk.

De populære seilområdene saroniske havet og det joniske havet er fulle av seilbåter i Juli og August. Vi seilte vi litt mer i kø , og det var litt trangt på ankerplassene. Da det begynte å bli trangt på ankerplassen virker det som at det er en norm at man legger fortøyning til land, slik at man ikke vil svaie. På den måten bli det plass til enda flere. Det tar litt lengre tid enn å kun hive ut ankeret, men etterhvert så fikk vi det til raskt. Vi er bare to personer ombord og oppgavene som gjerne skal skje samtidig er mange.

Posisjonene ombord under ankring med fortøyning til land er som følger:

1. Ankeret må betjenes fra baugen så her låses det en mann.
2. Skipper må bakke (rygge) båten mot land imens ankeret går ut i baugen.
3. En fortøyningsansvarlig skal gjerne ha svømt i land med lange tau, funnet fortøyningspunkter i land, og svømmer mot båten med taustumpene.
4. En som gjerne  hadde på dykkemaske og var i vannet/på hekken for å se hvordan kysten er akkurat under båten da vi bakker (rygger) inn mot land med det sårbare roret først.

Men med trening så klarer vi alle postene alene. Trikset vi brukte var å svømme i land med tau først, og gjerne med dykkemaske (for å se hvor kråkebollene er) og svømmeføtter (for å svømme fortere). Ta med tauet tilbake mot båten, også sette ut anker og få feste, så bakke båten (rygge) mot tauet som flyter i vannet ved hjelp av en fender. Fenderen plukket vi opp med en båtshake og strammet inn tauet. Etter at vi fikk kontroll svømte vi i land med det andre tauet.

Innsjekking og utsjekking med egen seilbåt

Dette fungerer på samme måte som alle andre vestlige land i middelhavet. Men desverre ikke like effektivt. I Patras brukte vi en hel søndag på å klare å få lov til å være (person) og seile (seiltillatelse) i Hellas. Tipset må være at du må være forberedt på at det kan ta tid.

Dokumentene vi hadde med fra Norge var:

• Båtforsikringsbevis på Dansk og Engelsk (Pantenius)
• Båtførerbevis
• Eierdokumentene (A4 ark fra småbåtregisteret)
• VHF sertifikat
• Pass

Til Toppen

Mat

Hellas og gode matopplevelser går hånd i hånd. Hellas har, som de fleste lender i området, en middelhavekultur innenfor matveien. Tomater, oliven, sjømat, oster står ofte på menyen, ofte til en rimelig pris. De fleste som har vært i Hellas har sikkert smakt gresk salat, moussaka, souvlaki, tzatziki, grillet ost, grillet sjømat eller dolmades. Er du glad i søtsaker er baklava en ting for deg. Kanskje det vil smake med en ouzo etter mat.

Grekerne spiser gjerne mat som dem har i sin nærhet. Under vann kan du finne en del kråkeboller eller sjøpiggsvin. Vi møtte et gresk par som viste oss hvordan og hvor du plukker kråkeballer selv og spiser dem. Kråkeboller har de siste 10 årene invadert kystene på mange plasser og det påvirker økosystemet i havet. Samtidig så regnes det som en delikatesse mange plasser. Så når du plukker og spiser disse får du smakt på en delikatesse  samtidig som du hjelper økosystemet i havet (bitte bittelitt).

Til Toppen

Grekerne

Grekerne er også litt mer frigjorte enn vi stive skandinaver. Vi ligger nesten alene i ankerbukta og nyter at det nesten en vindstille en periode. En mann svømmer mot båten vår. Det er en liten strand innerst i denne bukta, og denne mannen svømmer rett ut mot oss. Jaja, noen er vel mer nysgjerrig enn andre… Plutselig står han på det nederste trinnet på badestigen som ligger i vannet og roper «Hi» Og før jeg rekker å svare spør han om kan legge igjen badebuksen sin på båten vår. Han er på vei ut for å snorkle, og ville ikke svømme naken ut fra den familie stranden innerst i bukta. Badebuksen din, på vår båt? Og du skal bare skli ut videre ut på snorkel-tur? Hvorfor ikke, vi er så stive nordmenn så litt oppmykning trenger vi. Mannen hiver av seg badebuksen, en stor surfeshorts, klasker den over rekka på båten med ett splash og sier han kommer tilbake etterhvert. Så nordmenn som vi er så står jeg og Camilla å ser på hverandre, titter ned på den våte rennende badebuksen som nå ligger urørt på dekket.

Kulturkrasj

Vannet fra badebuksen renner nedover dekket, og Camilla lurer på om vi skal henge den opp til tørk. Jeg er usikker på hva normen sier her, han skal jo ta den på seg igjen under vann å svømme inn til stranden etterpå. Men jeg vet også at det aldri er koselig å ta på en våt badebukse. Vi henger den opp i biminien (sol-beskyttelsen vår), litt tause. Og ler en del. Imens drar vinden seg opp, og badebuksen drypper ikke lenger bare ned på dekket, men også inn i cockpit (setene ute i båten) der vi sitter. Vi sitter å venter på at en naken mann skal komme skliende langs båten og forlange badebuksen sin igjen. Hvor lenge han blir borte er ikke gått å si. Skal vi invitere på kaffe etterpå? Vi sitter og diskuterer hva vi bør gjøre, men det ender med at vi kun sitter stille og venter på han. Etter en god stund kommer han tilbake. Jeg er nede i båten, så Camilla går bak på båten og snakker med den nakne snorkelmannen. Hun får ett stort skjell (som Cecilia nå har fått) av snorkelmannen, sier takk og plukker ned badebuksen til snorkelmannen som akkurat begynner å bli tørr. «Thanks, see you later» sier han før han forsvinner. Igjen sitter vi og ler og finner ut at dette er en bra historie til senere.

Når du er i Hellas er det nesten vanskelig å ikke komme innom antikkens Hellas. Hellas har vært innom en del maktfordelinger, kriger og erobringer. Rundt om i Hellas finner du monumenter og ruiner som tar vare på den gresk historien.

Til Toppen

Under vann

Nå vet du litt om hvordan det kan være over vann i Hellas. Liker du deg også i vannet så har du i hver fall kommet til rett plass. Her snakker vi blått, krystallklart vann. Fantastisk å seile i, du ser bunn når du ankrer opp og deilig å bade i. Temperaturen er perfekt på sommerstid og du kan derfor være uti vannet lenge om gangen. Er man en badeløve som oss og trives best med snorkel i munn kan du få sett ganske så mye. Koraller er det ikke så mye av men fisker er det nok av. Små og store fisker, nysgjerrige, redde fisker, fargerike fisker, noen skumle murener og blekkspruter var noe av det vi så under våre tre måneders seiling i Hellas.

Delfiner

Delfiner er det mye av i middelhavet, og spesielt i Hellas. Vi traff ofte på de under våre lengre seilaser hvor de lekte med båten vår mens vi seilte frem over. Det er ganske gøy å se hvordan de så enkelt svømmer fort av gård med så stor kontroll. Vi satte av og til vårt undervannskamera på en pinne som vi stakk under vann mens vi hadde besøk av delfiner, resultatet ble kjempebra, sjekk filmen i bunnen av artikkelen.

Skilpadder

En dag når vi lå til anker ser vi utover i bukta og lurer litt på hva er det som flyter litt lengre borte? Det kommer nærmere og nærmere og til slutt ser vi en stor skilpadde som svømmer mot båten. Skilpadden holder pusten i ca. 15 minutter av gangen. Så vi tok frem stoppeklokka for å ta tiden. Og det stemte hver gang, etter 14 minutter stod vi klare med kamera og speidet ut over vannet. Og den dukket opp hver gang. opp så ned og spise for å så komme opp igjen. Spennende!

Til Toppen

Patras til Korinth Kanalen

Vi startet dagen tidlig. Denne innsjøen er nådeløs. Fra Patra (port of entry) skulle vi seile 5-6 m/s fra vest. På det høyeste hadde i 18 m/s i apperence på kryss. Det er ikke ofte det er kaldt ombord når vi seiler på lens, men med så sterk vind inn bakfra selv om vi seilte avgård i 8 knop ble det kaldt. Det var også vanskelig å jibbe den store genuaen i den sterke vinden, så den beste løsningen var å rulle den inn helt på den siden vi hadde den ute, legge over båten til ny hals, og rulle den ut igjen på ny «vind-side». Mens vi seiler nedover med vinden, kommer det en seilbåt mot oss. I fulle klær, sjøsprøyt og sprayhood. Stampene rett mot vinden uten seil og full motor, humpene sakte fremover i de krappe bølgene som utvilsomt gjorde det ganske vått ombord. Visste de ikke at vinden snur imorgen? Eller er det så viktig å komme frem tidlig.

Jeg mener at vi har tid, men etter å fått noen båtvenner rundt om her i middelhavet, skjønner jeg at tid dreier seg mer enn 1-3 år, og heller mot livsstil. Flere har båtene sine fast i middelhavet og seiler bit for bit gjennom vannet mens tiden ikke spiller noe rolle.
De seiler til sesongen er over, legger båten i en sikker havn, og forlater middelhavet for denne gangen. Noen til sine leiligheter i Spania eller Italia. Andre dra hjem til Norge for ski-sesongen. Det de ikke rekker å se i år, tar de neste år. På den måten holder man seg lenge nok i Norge (6 måneder) for å ha de norske godene som folketrygden og sikkerheten vi ellers tar så forgitt.
Men de er alle eldre, det er ingen som som har den livsstilen her som er 30 år som oss.
De fleste er førtidspensjonister, pensjonister, eller jobber i «peak-season» hjemme i Norge i vinterhalvåret.

Dette sitter jeg å tenker på 06:30 denne morgen. Vi starter tidlig for å komme oss ut av denne innsjøen før det igjen skal blåse ordentlig opp. Camilla kom opp med en kopp kaffe til meg. God varm kaffe passer fint tidlig på dagen. Vi skal prøve oss på 50 NM + Korinth kanalen idag. Vi har vært igjennom en del kanaler tidligere og vet det kan ta tid.
Se ( www.breddegrad.no/kanalveien-til-middelhavet ).
Og båtfolk, eller folk i båt har ikke tid. Har de ikke tid blir det fort stress. Blir det stress skjer alt mulig. På land ser man det nesten aldri, men på sjøen ser man alt. Og jeg tenker etterpå at det kanskje ikke er så rart av vi trives best alene i en bukt for anker…

Kaffen smaker surt, men det er en sur morgen. Jeg våknet av mye vind midt på natten, det var ikke meldt noe vind over natten, men store gusts kommer ned fra fjellene rundt. Hvorfor blir det ikke meldt noe vind?
Pocketgrip melder 1-2 m/s og vi seiler avgårde i 13 m/s i en liten fock. Genuaen ble byttes tidligere denne morgen. Det er den umeldte vinden som får skylden. Jeg savner en rulle til å dekket. En stor rull med genuaen på, og en mindre med den lille focken på. Så kunne vi sittet med paraplydrinkene og byttet på stort eller lite seil båten. Begge seilene er knallbra, under sine vindforhold. En stor genua rullet inn til en liten fock gir stor bus og mot umulig under kryssing.

Kaffen gjør meg uggen og jeg kaster resten av innholdet over bord. Det blåser friskt og vannet er urolig. Jeg tenker på dykking og prøver å se for meg hvordan det er på bunnen av havet akkurat her. Hvor stille og fredelig det er. Dydben er kom på 30 meter så det er ikke helt uvirkelig langt unna.
Men dykking og kaffe passer ikke sammen. Jeg spør Camilla om hvor faens vanskelig det skal være å lage en kopp med kaffe. Pulverkaffe og varmt vann. Ferskvann.

Vi har en saltvannskran ombord på kjøkkenet (byssa), og kvelden før fylte jeg opp kaffekoppen min med litt saltvann for å rense bunnen over natten. Camilla, så flink som henne er, vil ikke kaste bort ubrukt ferskvann. Så istedet for å sløse med å helle det ut, heller henne det salte vannet i kokekjelen sammen med annet ferskvann. (for hvem idiot fyller kaffekoppen sin med ferskvann ??!)
Resultatet er at jeg drikker en halv kopp saltvannskaffe. Kaffe blir aldri det samme igjen. Dagen er ødelagt.
Jeg får en ny rykende kaffe med 100% ferskvann. Kaffen står på teakbenken og ryker, og etter 10 minutter så er dagen fin igjen, mens jeg legger frem argumentene mine frem for påtalemyndighetene ombord ( Camilla ) at jeg ikke er avhengig av kaffe. Jeg bare liker å drikke kaffe 1 time etter at jeg har stått opp, en etter lunsj og en ved 14 tiden. De andre koppene tok jeg bare for å få med meg dags sladder ved kaffehjørnet. De siste var bare for å slippe å arbeide litt. Røykepausen er blitt byttet ut med kaffepausen. Det er alltid Ok med en kaffepause, og man er fredet for nye arbeidsoppgaver så lenge kaffekruset er hevet. Men det er iland, og ikke ombord i båten vår.
Her får jeg kun «blikket» ( du vet hvilket blikk jeg snakker om) hvis jeg sier, «nei, nå er det på tide med en kaffe», da regnet virkelig faller ned, eller da vinden virkelig drar seg opp. Og jeg skulle helst sitter nede lunt og godt med en liten kaffekopp med ferskvann.
Til Toppen

Sjekk våre egne reisebrev her

Korinth kanalen i Hellas

Reisebrev:Seiling i Hellas

Hellas Reisebrev del 2

Til Toppen

Sjekk våre egne filmer her

Til Toppen

Seiling i kykladene

Nå ventet det greske øyriket og vi var spente. Dette har vært målet vårt med å seile i middelhavet og lenge har vi drømt oss bort i krystallklart vann, solen, maten.
Første stopp var Kinthos. Det har vært den fineste og beste ankringsplassen i hele Hellas. Sandstrand, klart turkis vann, bra snorkeling, den daglige morgen svømmeturen inn til stranden der vi la oss i hotspring (det var en varm kilde rett ved stranden), grilling på stranden om kvelden, fin windsurfingsbukt, geiter som går rundt i fjellene, ja her storkoste vi oss. Knallbra start på øyriket Hellas.

Etter noen dager var det på tide og komme seg videre østover ut og vi stoppet på øya Siros der vi besøkte byen Finikas og badebukten Vari. Her hadde vi også daglige svømmeturer inn til land ellers var bading, snorkling og tur til strandbaren for å se på fotball EM. Vi har lagt merke til at grekerne er veldig flinke til å plukke og spise det dem finner i havet. Så kråkeballer ble hentet opp og spist.

Kultursjokk

Grekerne er også litt mer frigjorte enn vi stive skandinaver. Vi ligger nesten alene i ankerbukta og nyter at det nesten en vindstille en periode. En mann svømmer mot båten vår. Det er en liten strand innerst i denne bukta, og denne mannen svømmer rett ut mot oss. Jaja, noen er vel mer nysgjerrig enn andre… Plutselig står han på det nederste trinnet på badestigen som ligger i vannet og roper «Hi» Og før jeg rekker å svare spør han om kan legge igjen badebuksen sin på båten vår. Han er på vei ut for å snorkle, og ville ikke svømme naken ut fra den familie stranden innerst i bukta. Badebuksen din, på vår båt? Og du skal bare skli ut videre ut på snorkel-tur? Hvorfor ikke, vi er så stive nordmenn så litt oppmykning trenger vi. Mannen hiver av seg badebuksen, en stor surfeshorts, klasker den over rekka på båten med ett splash og sier han kommer tilbake etterhvert. Så nordmenn som vi er så står jeg og Camilla å ser på hverandre, titter ned på den våte rennende badebuksen som nå ligger urørt på dekket. Vannet fra badebuksen renner nedover dekket, og Camilla lurer på om vi skal henge den opp til tørk. Jeg er usikker på hva normen sier her, han skal jo ta den på seg igjen under vann å svømme inn til stranden etterpå. Men jeg vet også at det aldri er koselig å ta på en våt badebukse. Vi henger den opp i biminien (sol-beskyttelsen vår), litt tause. Og ler en del. Imens drar vinden seg opp, og badebuksen drypper ikke lenger bare ned på dekket, men også inn i cockpit (setene ute i båten) der vi sitter. Vi sitter å venter på at en naken mann skal komme skliende langs båten og forlange badebuksen sin igjen. Hvor lenge han blir borte er ikke gått å si. Skal vi invitere på kaffe etterpå? Vi sitter og diskuterer hva vi bør gjøre, men det ender med at vi kun sitter stille og venter på han. Etter en god stund kommer han tilbake. Jeg er nede i båten, så Camilla går bak på båten og snakker med snorkelmannen. Hun får ett stort skjell (som Cecilia nå har fått) av snorkelmannen, sier takk og plukker ned badebuksen til snorkelmannen som akkurat begynner å bli tørr. «Thanks, see you later» sier han før han forsvinner. Igjen sitter vi og ler og finner ut at dette er en bra historie til senere.

Vi seilte bort til øya Rineia og det er først nå begynte å merke oss den beryktede vinden Meltemi, kort fortalt hissig vind fra nord. Men vi badet, snorklet, griller, går turer på øya (det eneste som vokser her på denne steinrike og tørre øya er noen taggete busker, hardbarkede blomster og meloner), hilser på sauer, ser inn i forlatte hytter og hus og begynte lure på om det skal fortsette å blåse slik i juli også??

Seiling og ankring i Hellas ved Mykonos.

Vi seilte ut fra en perfekt bukt på øya Rineia, i 7-8 m/s fra nord. I sundet mellom Rineia og Mykonos dro vinden seg opp kraftig opp. Vi setter 2. rev i storseilet og 1. rev i focken (forseilet focken er designet for 2 rev og full fock, ett ganske bra system) Vinden blir kryss opp mot Mykonos, og ligger på stabile 16-18 m/s rett fra nord. Kryssen blir så hard etterhvert at vi blir usikre på om vi kommer til å klare å komme oss opp til Mykonos uten slag. Etterhvert kommer vi nærmere øya. Vi er nå kun 1 NM fra øya, men det er fortsatt hissig bølger som klasker seg inn i båten og fyller sprayhooden og cockpiten med vann. Det er første gang jeg har vært med på at det kommer så mye vann inn i cockpit, det føltes som om vi var med i en etappe med Team Vestas i Volvo Ocean Race der jeg stod og tok imot alle bølgene med kroppen. Alle lukene er lukket og båten er sjøklargjort, men jolla henger på slep. Vi skulle «bare» 15 NM. Det blåser nå 19 m/s i kastene og det er umulig å få jolla opp på dekk nå. Da vi er 0,5 NM fra land på sørsiden, i le (ca. 1000 meter), tar vi ned seilene og går hardt for motor siste biten opp mot vindene og de krappe bølgene. Jeg syns det er rart at bølgene kan være så hissige så nærme land. Vinden øker da vi nærmer oss ankerbukta og vi har kast på 23 m/s rett ut fra stranden. Vi skulle egentlig til en annen ankerbukt men det var en liten kamp å komme seg hit, så vi satser på denne!
Vinden blåser mer nærmere øyene enn ute på havet. Vinden på lo side av øyene går over øyene og kraftig ned på le side. I 16-18 m/s vind skulle vi nå forsøke å ankre opp. The Vulcan ankeret fra Rocna har ennå ikke sviktet oss, så dette skulle gå fint. Problemet er å holde båten i ro på ønsket plass i bukta. Vi har nesten full motorkraft og båten krenger godt (uten seil!) for å presse oss til der vi ønsker å slippe ankeret. Det ligger allerede to katamaraner og en super-yacht i bukta og vi ønsker å legge oss imellom de. Vi slipper ankeret på 6 meter og slipper ut 25 meter kjetting så fort vi bare klarer, skynder oss å setter på avlastere så ikke ankermotoren skal behøve å jobbe mer en nødvendig og evt. bli ødelagt av de voldsomme rykkene det får. Ferdig ankret opp var det ikke behov for å bakke opp (rygge), ankeret fikk så mye press bakover at det må ha gravet seg godt ned.

Inne på land går livets glad dager videre uten noen som helst bekymring for vind eller bølger. De fleste er nok ikke klar over hvor hardt det er 1 NM ut fra stranden hvor drink-dance-sexy festen er igang. Badevaktene på stranden har heis rødt flagg, og det kommer nesten ingen bølger inn på stranden. Så sterk er vinden nå. I båten vår blåser det enda mer og småbølgene som rekker å bygge seg opp fra stranden slår inn foran i baugen mens båten selv danser til styrbord og babord nesten i takt med bassen fra musikkanlegget på land mens vinden ønsker å rive bort båten. Vanligvis pleier vi å dykke ned på ankeret for å se at det sitter skikkelig, men vi ser på det som høyrisiko å hoppe i sjøen nå, selv med maske/snorkel og mine billige turistbutikk kjøp av varemerket eller merkevaren MARES svømmeføtter. Som bøyer seg /knekker når jeg ønsker å svømme ordentlig gjennom vannet. Ganske ubrukelig, men dugelige i rett rolig vær. Fine 30 Euro, og det var jo fra MARES, som vi stoler på når vi er 35 meter under vann…

Baywatch

Inne på stranden blåser badevaktene stadig i fløytene sine. Mange turister strekker grensen med å gå ut i vannet kun til knærne og videre noen dypere. Hadde vi vært på stranden der inne nå, hadde vi sittet boltet fast i hver vår stol med solid tilgang til mojitos og andre drinker av tosifrede eurobeløp.
En kvinne på en luftmadrass svømmer hardt mot stranden. Hun har kommet litt for langt ut og er snart ved oss, og her blåser det enda mer og avdriften hennes blir kjempestor, og bølgene som bygger seg opp hjelper ikke akkurat til. Hun begynner å rope inn mot stranden, men jeg er usikker på om lyden bærer helt frem til stranden.
Jeg har alltid ment at hvis jeg dør en tidlig død, er det på grunn av andre. Andres uforsiktighet. Vi vurderer å bruke en fender i enden på vår ankerrulle-tau på 50 meter. Camilla kan kaste dette ut bakover fra båten. På den måten ville jeg klare å svømme til henne dra henne tilbake mot båten, og håpe at vi ikke hadde driftet av mer en de 50 meterne. Henne roper igjen, faen kan ikke disse glatte badevaktene gjøre jobben sin? Vi tuter med vårt båt-horn og oppmerksomheten trekkes mot oss (hornet lager en ganske høy lyd) En badevakt sjøsetter en gresk utgave av en baywatchbåt og kjører for ut til henne.
Henne er sliten og sliter med å komme opp i båten, og straks hun er oppe flyr luftmadrassen hennes avgårde. Den flyr og flakser om hverandre sørover mot Naxos. Det er nesten fascinerende å se hvordan den spinner av gårde rundt og rundt nedover, og vi ser hvor sjødyktig luftmadrassen er for seg selv. Den synker nok ikke med det første.

Glans i vinden

Vi klarte ikke å ankre opp akkurat der vi ønsket, og vi ligger nå foran super-yachten. Istedet for foran og ved siden av den havnet vi rett foran den. Det er en ganske stor yacht. Ikke de du ser på Aker brygge eller i Stavanger, men de virkelig store i middelhavet. De med engelsk flagg. Den er helt marineblå og med store sorte ruter. Ankerkjettingen hans er tykk som mine lår og vi ser at han bruker en avlaster som oss på ankerkjettingen. Jeg blir litt skuffet over hvordan denne super-yachten danser frem og tilbake i vannet. Han ligger som oss, frem og tilbake i vinden. En så stor båt burde ligge bedre syns jeg. Super-yachten har fine linjer og kanten rundt båten er i tykk ny-lakkert mørkt treverk. Hele båten ser nypolert ut, det er gjort en god jobb og finishen er blank og dyp. Den er så blank at vi kan speile oss i det store fribordet på siden av båten. Og jeg syns jeg ser bra ut i speilet. Speile oss i båten hans. Istad kunne vi bare se at det var en blå stor båt. VI DRIVER. VI DRIVER
Det er ingen tvil om at vi driver nå som vi ligger ved siden av super-yachten! Vi driver 1-2 meter pr sekund. Jeg skrur på tenninga på motoren og må vente 10 sekunder på at glødepluggene til dieselmotoren er varme nok. 10 sekunder, prøv å telle det når du er stressa. 1 stein i havet, 2 stein i havet, 3-4-5-6-GÅÅÅ! Starter som en klokke og gir full gass med en gang med en tanke i hodet, vi må bort fra super-yachten. Jeg føler meg fanget, super-yachten er nærme på babord side og ankeret vårt ligger mot babord side. Har våre ankre krysset hverandre blir det et mareritt å få løs i så mye vind. Tanken på å gi ordre «dropp kjetting» ligger på tungen. Det er 5-8 meter her og vi kan klare å hente opp kjettingen i rolig vær senere. Men vi klarer å komme oss opp og bort fra super-yachten, og ankeret går opp uten konflikt med andre. Camilla står å drar inn kjettingen og roper at det er en kjempe rot på ankret, hun ser ikke ankeret. Kun en haug med en stor rot. En stor rot med 1m3 sand og greiner. Dette har nok bare løsnet i den harde vinden og så bare sklidd oppå sanden videre. Det er derfor vårt «the vulcan» anker ikke klarte å feste seg på nytt. Det ankeret graver seg bare dypere jo mer belastning det får.

Det blåser mye og vi presser oss opp mot badebøyene igjen. Vi kan ikke ankre opp etter disse bøyene, området etter er ment for de intetanede glade og bekymringsløse dansende baderne inne på stranden. Vi kommer inn mot bøyene og ser at det er 5 meter dypt og slenger ut 30 meter kjetting med en gang for å prøve å holde følge av avdriften. Vi driver av som bare det, ankeret vil ikke feste seg. Denne bukten er ikke med i Imrays Greek water pilot og jeg begynner å forstå hvorfor. Vi gir oss. Vi har aldri ikke fått feste før på andre forsøk. Denne bukta er dårlig, det er ikke vi som er dårlig. Jeg mener jeg er flink til å ankre. Men jeg mener også jeg er en flink bil-sjåfør. Som 95% av alle menn i Norge mener. Alle som kjører forbi meg er «gale» og de jeg kjører forbi, kjører for sakte. Min fart gjelder. Jeg er normen.

Flyvende jolle

Vinden er nå på stabile 23 m/s rett inn i hekken bakfra nå som vi har gått litt ut av bukta. Jolla er fortsatt på slep. I et vindkast løfter vinden den 24 kg tunge zodiac 260 jolla opp som en drage. Egentlig ligner det på en kite, siden vi har to fester til båten. En tung kite, en farlig kite. Den flyr rundt å knekker flaggstangen og norgesflagget flyter rolig av sted i skam. Flagget som har vært med oss så lenge, forsvinner ned i vannet.

Kiten flakser opp og slår ned gassgrillen. Den gjør også forsøk på å rive ned ankerkassa med vårt hekkanker bak. Kiten faller ned igjen, alt er over i løpet av 3 sekunder. Nå ligger jolla opp ned i vannet og hele seilbåten føles rar ut. Vi trekker veldig mye vann med jolla opp ned! Det føles ikke bra. Jeg griper nød-kniven som er akter, vi har flere av rundt om på båten. De knivene er smurt inn med syrefast fett og skal aldri brukes til annet enn total nød. De er håndslipte og skarpe som bare det. Når du tar den ut får du fett på hendene, det er for å hindre de rustfri knivene å ruste i det salte miljøet vi frivillig er i. Og at litt fett på hendene ikke gjør noe når ting holder på å gå til helvete.
Med kniven i hånden prøver jeg å snu jolla for hånd en gang før vi sier ha-det bra til 9 000 KR. Jolla snur seg lett og ligger plutselig helt vanlig bak båten som ingenting hadde skjedd. Selv om Mr gassgrill kanskje ikke er helt enig. Gassgrillen sitter fortsatt fast, men er opp ned. Eller Norges flagget, men jeg skjønner flagget, dette var dårlig sjømannskap og vi fortjener ikke flagget. Ikke nå.
Vi snur seilbåten opp mot vinden igjen. Jolla ligger nå strengt stramt bak båten. Den skal ikke få lov til å fly avgårde igjen!

Vi skal inn igjen til den bukta vi ikke klarte å ankre opp i. Vinden er litt roligere nå som vi kommer inn igjen i bukta. Det blåser «kun» 16-17 m/s stabilt. Vi presser oss opp mot samme punkt som sist, solen står høyt og vi ser at det er mye sand i området vi vil slippe ankeret. Camilla viser ingen nåde på lengden på kjettingen og legger ut 40 meter + fribord på 5 meters dybde. Vi sitter. 8x dybden.

Mot kvelden går vinden ned til 12 m/s og jeg går ned og titter på ankeret. Det er borte, det har gravd seg så langt ned at jeg kun ser kjettingen. Deilig. The Vulcan. Endelig. Jeg dykker ned å legger en stein som referanse ved ankeret så jeg har et punkt å se på neste gang jeg går ned for å se.
Dagen etter blåser det opp igjen til 15 m/s. Ankeret sitter på samme plass, men jeg er overrasket over at 7/10 deler av kjettingen er oppe fra bunnen i rykkene. De fleste ankre jobber best når de trekkes horisontalt. Og hvis vi har 8x dybden nå, lurer jeg på hvordan kjettingen lå «i luften» i rykkene igår da vi « kun» hadde 5x.
Vinden, som kalles Meltemi er kraftige saker. 3 rev i storseilet og 2 rev i focken var ikke det vi hadde ventet på av kremseiling i Hellas. Men heldigvis varer ikke vinden lengre enn noen dager og maks 3 uker!?! Så for oss gjelder det da å seile sørover, evt. å ligge i ro i en trygg bukt når den blåser som verst. Vi har litt tid. Det er verre for de som har leid en charterbåt og har kun 1 uke til rådighet. Da er det lett å bli frustrert og begynne å ta sjanser. Meltemi vinden blåser hardest i juli og august.

Party Island

Men Mykonos hadde noen positive ting å bidra med også. Vi lå til anker rett utenfor stranden og var så heldige å ha 2 stranddiskotek som spilte sin egen musikk. Da er det ekstra stas å ligge å høre på musikk fra to anlegg. Det ene stedet hadde en Mic-mann, du kjenner sikkert til det fra en eller annen charter uke i syden. Han som hele tiden avbryter sangene for å snakke, eller si «UA UA». Det hørtes ut som en rimelig bar, mic-mannen ropte i mikrofonen FREE SHOT FREE SHOT, gjennom hele kvelden.
Dette er et sted som du må enten være med toget, eller bli påkjørt av toget. Dag 2 bestemte vi oss for å bli med dette diskotoget. Gikk i land, og betalte 12 euro for en gin tonic som var varmere og surere enn de vi lager selv ombord. Og disse FREE SHOT`ene? Da må du opp på scenen og SHAKE ASS, SHAKE ASS. SEXY. Plutselig så var ikke båtlivet og båtfest så ille allikevel. Og vi ble enig uten å snakke sammen, at charter-party er nok over for oss.

Dagen etter, rett før vi skal dra, kommer en stor skilpadde opp ved båten. Hvordan ett så fredelig rolig skapning, mot Mykonos FREE SHOT er en voldsom kontrast. Skilpadden holder pusten i ca. 15 minutter av gangen. Så vi tok frem stoppeklokka for å ta tiden. Og det stemte hver gang, etter 14 minutter stod vi klare med kamera og speidet ut over vannet. Og den dukket opp hver gang. Spennende!

Paros

Vi fikk en liten luke i denne forferdelige vinden og seilte medvinds ned til Paros. Fin seiling og godt for psyken at ha en bra dag på sjøen igjen. Nord på øya ligger en kjempestor bukt med mange bukter inni seg og en den koseligste byen, Naoussa, vi fått anledning til å se i Hellas. Vi ankret på flere plasser og tok jolla rundt for å undersøke bukta mer både på land og til vann.

Jordfeil i ATV

Vi leide ATV og kjørte rundt øya. Vi pleier alltid og kjøre til midt i landet og ikke bare langs kyst. Hav ser vi ganske mye av ellers.
Det er fint å kunne slappe av litt, stå på stabil grunn, på en liten ATV.

Første bakken ut fra utleiestedet så merker jeg at det er noe feil med ATVen, men det er først da vi kommer over bakketoppen og starter på ferden nedover at farten stiger. Etterhvert så vil jeg trykke inn håndbremsene på rattet, og da, får jeg strøm/støt når jeg bremer.

Jeg slutter å bremse, og farten stiger fortsatt. Jeg må bremse, får nye støt/strømgjennomgang. Men farten må ned. Dette er jo livsfarlig.

Jeg har en seil-strikk i sekken som jeg surrer rundt bremsehåndtakene av metall. På den måten så isolerer jeg meg mot en skikkelig feil på ATVen. Vi klarer å kjøre rundt videre uten problem. Da vi leverer inn ATV, tar jeg av de isolerende strikkene våre, så sier jeg at denne må du ikke leie ut før du har fikset coilen eller jordning, og han svarer Yes yes Ser. Next.

På Paros mønstret Cecilia og Fredrik på og de skulle nå bli med oss i 10 dager. Det blåste friskt på i noen dager så vi lå til anker og badet og koste oss. Så mye man kan kose seg til anker i 13 ms i gjennomsnitt dag og natt(?!) Nå begynte det som Fredrik kaller for «helsereisen». Vi dro de med på turer over fjellet og ned til andre siden i denne varmen for å spise en nydelig lunsj på stranden. Hvorfor det ble kalt «helsereisen» skjønner dere senere i Hellas brevet. Vi hadde plan om å besøke mange øyer i Kykladene men siden denne Meltemi vinden er så på og hard, hele døgnet og at vi ønsker å kose oss på tur og ikke søke etter første fly hjem så bestemte vi oss for å seile vest igjen.

Tidlig start, vi skulle komme oss bort fra dette forblåste sted og hadde nå en luke på 2 dager innen den hissige vinden skulle begynne blåse opp igjen. Det hadde da blåst 10-16 ms hele tiden i 10 dager (?!) Fredrik og Cecilia fikk nå være med på den første seilturen med vår båt og da får vi også besøk av delfiner som leker seg litt rundt båten før dem svømmer videre. Ut i litt store bølger for å komme oss ut av bukta så en fin seiling mot Serifos.

Etter 10 timer seiling og Cecilia og Fredrik fortsatt like blide forteller vi dem at vi må opp tidlig i morgen også for da skal vi på ny 10 timers seiling. De tok det fint og vi lovte at etter i morgen blir det noen rolige dager.

Poros, Hellas

Kims helsereiser fortsatte etter en fin dag på sjøen med seiling, spill og moro. Vi gikk trange små gater som i en liten labyrint oppover til toppen der kirkeklokka står. På veien opp gikk vi innom små koselige butikker og vi letet etter Geo-catcher. Paros er en nydelig liten by der vi trivdes. Den ligger beskyttet i en stor bukt med mange små bukter i og vi fant vår egen private lille strand som man bare kunne komme til båtveien. Der grillet vi, badet og koste oss til solen gikk ned og det blir mørkt. For i Hellas blir det mørkt om natta og da er det ikke like artig og vare ute i en liten jolle, eller hva Cecilia? På med hodelykter og se etter en seilbåt med 1 topplanterne og rød blinkende lys akter. Etter 10 minutters jolletur var vi fremme ved den mørke båten.

Litt overrasket over at etter turen så hadde vi seilt over 50 NM pr dag, noe som er lengre enn Gøteborg – Skagen. Det er litt rart hvordan dette med avstander er ganske forandret for oss. Før kunne vi ligge i Langedrag havn i Gøteborg og vente på riktig vind for å seile «over havet» til Skagen og Danmark. Havetstrekket er på ca 40 NM.
Nå er vi glade hvis det «bare» er 40 NM på en etappe. De lengste etappene nå er på 70-80 NM som dagsseilas, og etapper med flere netter så har vi vært oppe i 300 NM på ett strekk. Og det morsomme er at vi så til oss selv at vi sikkert kunne vært ute enda lengre uten problemer.
Erfaring, alt handler om erfaring…

Ermioni, Hellas

Videre seilte vi til Ermioni, en liten by på Peloponnes. Her leide vi oss en bil og kjørte rundt hele dag. Første stopp var en romersk teater Epidaurus Theater langt oppi fjellene. Der gikk vi trapper opp og trapper ned på dette svære teatret. Noen testet akustikken og lyden holdt bra. På samme sted gikk vi rundt blant utgravninger og ruiner etter templer, gamle idrettsplasser, badehus osv. Andre stopp var Corinth Kanalen der vi gikk ut på en bru som går over kanalen. Langs kanalen var det gamle bunkers igjen etter krigen. Tredje stopp kom vi til en borg som var bygt oppover fjellkanten. Vi gikk oppover og rundt denne borgen (Ancient Corinth). Siden det nå var blitt 39 grader ute i skyggen var vi veldig fornøyde med at vi leide bil med AC. Etter en lunsj kjørte vi mot kysten igjen og tok fjellveien hjemover. Svingete, smale veier med flott utsikt. Høy puls og ganske dårlige veier, akkurat sånn en skikkelig biltur skal være! Cecilia og Fredrik mønstret av i Ermioni og tok Hydrofoil båten som gjør 33 knop tilbake til Athen, og vi? Vi seilte videre til Dhokas i våre 5-6 knop.

Dhokas, Hellas

Vi lå til anker noen dager på øya Dhokas. Kjempe fin ankerbukt med klart turkist vann og masse liv i vannet. Fisker, blekksprut, tusenbein, moray. Kim lagde et fiskehotell (se film) for småfisker med steiner og et bildekk vi fant i vannet. Det hadde vært spennende å komme tilbake om 1 år for og se om hotellet har blitt fullbooket.

Vi hadde noen late dager med bading og snorkling før vi seilte tilbake til Poros og møtte Siv Anita, Ben og Keren. De skulle være med oss i 5 musikkdager. Tilbake på Poros viste vi dem rundt i denne fine by og Ben som er like leken som Kim, kjøpte seg en harpun her. Jepp, nå har vi en harpun ombord! Etter byvandring, mye shopping, sjøbading, harpunjakt testing, og grilling av fisken MR. Dorade var vi fornøyde med Poros og seilte nå vidre mot Aeigna. Kim vant veddemålet mot Camilla om at vi ikke skulle skyte hull i seilbåten eller gummibåten med den ganske sterke harpunen første dag etter at Ben hadde kjøpt denne. Full kontroll.

Aegina, Hellas

Vi stoppet på veien for å plukke med oss kråkeboller på en øy utenfor Poros. Vel ankret opp i en bukt skulle gutta ut for å fange middag med denne harpunen. Når det gjelder selvfanget mat på tur har vi alltid en plan B. Til tross for at Ben faktisk klarte å fange en liten fisk måtte plan B til for å mette fem sultne mager så vi koste oss med grillet pølser, saganaki og tzatziki. Og hva passer ikke bedre enn litt musikk til en koselig aften. Vi tok ansvar og stilte med korps for hele bukta. Kim på munnspill, Camilla på 17 mai fløyte, Keren på spiseskje, Siv Anita på blokkfløyte og Ben på ukulele. Det ble en kveld med mye lyd og latter. Er litt usikker på om nabobåtene synes dette var like artig som oss. Aegina er en fin øy å utforske med ATV. Det ble ikke tid til det nå men vi har vært der tidligere på vår reise og kan anbefale tur til The Temple of Aphaia og byen Aegina Marina, og også Palaiochora som er en gammel by fra 1600 tallet der rundt 20 små små små kirker står igjen. (det er kun Geo-Cache som får oss ut på de rare stedene)

Korinthos, Hellas

Videre seilte vi mot Corinth kanalen og byen Korinthos. Rolig og fin seiling der vi nok en gang så delfiner.Vi seilte gjennom den fine Corinth kanalen og til byen Korinthos. I denne byen skulle Keren, Siv Anita og Ben mønstre av så vi avsluttet siste kvelden på byen med alt for mye mat og god drikke.

Videre seilte vi til Oksia, Meganisi, Lefkas, Koprainia, Dhrepanon og Corfu der vi sjekket ut av Hellas etter nesten 3 måneders seiling her!

Korinth kanalen i Hellas

Vi lå og ventet ved Korinth kanalen i 1 1/2 time før vi endelig fikk seile igjennom. Det skjedde mye spennende både på VHF og utenfor moloen inn til kanalen. Det er nok ikke mange som lest seg opp på forhånd, eller lest noe av pilotbøkene som beskriver kanalen. Les mer om det i bunn av artikkelen.

Prosedyren i Korinth kanalen er enkel og grei:

1. Kall opp Korinth channel
2. ligg for motor og vent godt utenfor moloen
3. lytt til kanal 11 og hør etter når du blir kalt opp og får tillatelse til å seile igjennom
4. «Full speed» gjelder gjennom kanalen
5. Legg deg på brygga ved utløpet i øst, det er her kanalkontoret ligger som skal ha betalt.
6. Kommer du øst fra, kall opp Korinth channel og spør om du kan legge deg på brygga for betaling.
7. Kall opp kontrolltårnet for Korith channel og spør om du kan forlate brygga

Du kaller opp kontroll-tårnet når du er et par NM unna, og spør om tillatelse til å gå igjennom kanalen. Kontroll-tårnet registrer at du ligger på vent, og ber deg vente på utsiden av moloen, og klar av denne (det kommer mest sannsynligvis en del båter som skal forbi etterhvert ut av kanalen) i påvente å bli kalt opp på VHF for å få lov til å passere igjennom.

Hvis du har AIS mottaker ser du at båtene er på vei mot deg i kanalen og du ser da ca. hvor lang tid det er til du sannsynligvis får beskjed om å passere.

Kontroll-tårnet kaller opp alle båtene som har meldt sin ankomst tidligere og ber deg gå inn i kanalen med full speed. Vi gikk bakerst (mange stresser og ligger tett i en klynge ved inngangen i påvente å få lov til å gå igjennom, det ser ut som alle vil først igjennom.

Inne i selve Korint kanalen ser vi en motorseiler som prøver å kjøre forbi en annen stakkars seilbåt som holder grei fart etter alle de andre som seiler igjennom. Det er trangt (ikke like trangt som «kanalveien til middelhavet»),  men etter å ha vært på sjøen uten kanter en stund blir denne kanalen trang. Det går nok ikke mer enn 3 båter i bredden pluss fendere…

Vi vet at bryggen vi kommer ut til er liten, og med så mange båter kommer det til å bli trangt (vi har nok i en konvoi på 10 seilbåter), og med så mange som stresser til havs så må det gå gælì i havn. Vi ligger fortsatt bakerst og går i grei marsjfart på 5,5-6 knop, mens de nærmeste båtene gjør 7-8 knop, avstanden øker (ikke mye men noe), så vi blir kalt opp og får beskjed om full speed! Jeg ser turtallet mitt er på 2200 omd, og sier vi allerede har full speed. Vi skal ikke presse motor/diesel/penger mer gjennom her. Det er allerede verdens dyreste kanal sett i Kr pr nautiske mil. Vi er en seilbåt, 6 kn er nok, for motor.

Da vi kommer til enden av korint kanalen holder flere båter fortsatt på å legge til. Det er litt strømt her og jeg tenker på hva den gamle mannen i Holmsbu gjestehavn sa; strøm og stress er sikker suksess. ( I den gjestehavnen i Holmsbu kjøpte vi noen jordbær og satte oss på toppen av berget og hadde nok underholdning da båtene kom inn i den litt trange havnen uten å takle strømmen i vannet særlig godt, spiste jordbær med en liten bi smak. Vi skulle jo også ut av denne havnen engang).

Brygga er full da vi kommer, men får beskjed å legge oss long-side en gammel pilot-båt. Enkelt og greit. Foran oss ligger en svær katamaran som har full gass på den ene motoren og forsøker å gå ut fra brygga (mye sterk pålandsvind inn på brygga gjorde det utfordrende), foran katamaranen ligger en ennå også stor seilbåt som er lite fornøyd med at katamaranen har så mye kraft på gang. Hvis noe går feil her så flyr katamaranen langt inn i hekken på den ellers så robuste seilbåten som ønsker å gå ut før den ganske brede katamaranen. I det katamaranen klarer å vippe baugen ut skrikes det fint ut fra de ansatte at dem ikke har lov til å forlate brygga. En ny konvoi med et stort tankskip er på vei inn. Fritidsbåter er nedprioritert i denne kanalen som alle andre kanaler. Selve kanalen er 21 meter bred, så «vanlige» frakteskip er for brede for den, så det er mest turistskip (11000 i året) som passerer her. Prosedyren er å kalle opp kontroll-tårnet igjen for å spørre om du kan forlate brygga.

Endelig litt ro, etter å seilt forbi den første senkebroen, hvor biler, motorsykler og mennesker stod å ventet. Broen er lukket i bakgrunnen.

Selve kanalturen varte ikke mer enn 30-45 minutter effektiv seiling, men det er en fin kanaltur og vi sparer 150 NM på å gå igjennom her istedet for rundt. Vi fikk kanalstemning og begynte å snakke om vi skulle vurdere å ta kanalveien til Norge fra middelhavet også.

Kommer du øst fra kaller du opp kontroll-tårnet og spør om du kan legge deg til bryggen i øst. Sannsynligvis er det en konvoi på vei igjennom korinth kanalen og du får pent beskjed om å ligge unna til de har seilt kanalen, lagt til å betalt og seilt ut.

Det er høye fjell på Nordsiden av korinth kanalen som kan skyte ned noen skikkelige vindkast fra nesten vindstille. Det er ikke noe særlig å ligge å vente i disse vind-rossene, men du har intet valg.

Det er vanskelig å ta bilde av hissig vind, men vind-rossene kommer ned fra fjellet i bakgrunnen. En liten fock fikser det bra.

Midt i kanalen er det satt opp anlegg for strikkhopp, litt spennende. De hopper rett etter siste båt i konvoien.

Tips for Korinth kanalen

• Korinth kanalen er stengt på tirsdager pga vedlikehold
• Havnen i vest er ikke noe særlig, det lønner seg å ligge på vent for seil/motor. Eventuelt å ankre opp godt utenfor moloen. Bare pass på å være kjapp til å heve ankeret igjen!
• Planlegg å være ved en sidene på morgningen rundt 09:00. Det er en fin ankerbukt ca 15 NM unna på vestsiden.
• Håndholdt VHF har ikke sterke nok signaler fra Vest siden til kontroll-tårnet som ligger i øst. Bruk stasjonær VHF.
• Betaling med VISA-kort på østsiden av korinth kanalen, alongside brygge.
• Utregning for din avgift går på m2, lengde x bredde. NOR papirer som oppgir hva av båt som er i vannet kommer godt med.
  Vår båt er registret på 10,97 m og kostet 155 Euro, èn vei.

Sjekk ut http://www.cruiserswiki.org/wiki/Corinth_Canal hvis du trenger mer info.
Eller https://no.wikipedia.org/wiki/Korintkanalen

Og litt dramatikk til slutt

En fransk båt med fulle seil ville absolutt inn i kanalen, evt. bryggen på første forsøk. Etter mye krangling på fransk og engelsk ender det med at båten må legge seg på vent som alle andre på utsiden av moloen. Kontroll-tårnet snakket dårlig fransk og avsluttet samtalen som alle lyttet til med NO NO NO – GO GO GO AWAY.

En annen herre, gikk rett inn mot broen, kunne ikke skjønne hvorfor det lå 10 båter og drev ved inngangen ved moloen. Broen var stengt, og plutselig ropes det på en megafon, GO AWAY GO AWAY. Herren i den flotte 52 fot seilbåten kjører full revers, legger seg midt i leden utenfor moloen. Det ropes mer i megafonen uten at det skjer så mye. Ting skjer fort da tankskipet bruker hornet sitt da det var på vei ut av kanalen, og lurer fælt på hvorfor seilbåten ligger rett foran inngangen, som også brukes som utgang for de som kommer østfra.

En skipper jeg møtte på kontoret var opprørt, jeg hadde fått min pris på 155, som var 5 euro mer en jeg håpet på, han skulle ut med 400 euro, og var ikke i nærheten av å forstå seg på prisen. «Better to go around perhaps?» spurte jeg. «Cost money that too» sier skipperen. Ikke bare bare å ha en 45-50 fots katamaran…med seil.